At organisasjonen Nei til EU leser EØS-avtalen som fanden leser bibelen, bør ikke overraske noen. Det er heller ingen bombe at denne organisasjonen holder hele EU for å være noe negativt, noe farlig. Noe de ønsker å demonisere.

Det er etter min mening en irrasjonell holdning. EU er uten tvil det største og viktigste samarbeids- og sivilisasjonsprosjekt vår verdensdel har sett. Det er en skam at et så internasjonalt orientert land som Norge ikke er fullverdig medlem – med innflytelsesmuligheter og stemmerett.

Leder av Nei til EU, Kathrine Kleveland, hevder i Nordlys 21. august at det ikke er EØS-avtalen som berget Norge for stålltoll – etter at Trump startet sin handelskrig. Hun later til å mene at tollfritaket er noe som uansett ville blitt oppnådd gjennom de handelsavtaler som gjaldt før EØS-avtalen kom i stand.

Jeg husker atomvåpendebatten fra begynnelsen av 1980-tallet. Ingen var som aktivistene i organisasjonen Nei til atomvåpen eksperter på våpensystemer. Ja, de overgikk mange militære i så måte.

På samme måte er organisasjonen Nei til EU nærmest sykelig opptatt av detaljer og teknikaliteter i EØS-avtalen.

EØS-avtalen er ikke på noen måte eksakt vitenskap. Derfor har vi organer som ESA og EFTA/EØS-domstolen. Det førstnevnte skal påse at regelverket overholdes. Sistnevnte dømmer i tvilstilfeller.

At Norge og Island ble fritatt for EUs tollbestemmelser for stål og aluminium, kan selvsagt ikke bokstavfortolkes inn i EØS-avtalen. Men det har uten tvil noe med et godt, smidig og forutsigbart helhetsforhold til EU å gjøre. Kulans, som det heter med et fremmedord.

Når Sveits, som er forbildet til så mange EU-motstandere både til høyre og venstre, ikke har oppnådd de samme fordelene – tror jeg det har sammenheng med deres særhet og problematiske forhold til EU. Sveitserne bør uansett ikke være et forbilde for Norge når det gjelder europeiske spørsmål. Langt ifra.

Slik vår verden utvikler seg, har jeg vanskeligere og vanskeligere for å forstå at noen ønsker seg at Norge skal si opp sin velfungerende EØS-avtale. Det mest rasjonelle i så måte ville jo være å erstatte den med et fullverdig EU-medlemskap.

Med tanke på det udelikate og uverdige brexit-kaoset i Storbritannia, er det ellers rimelig å minne om at man vet hva man har. Men ikke hva man får.