Kommentaren

Tromsø Frp – forvirrende for folk flest

Det var ingen store overraskelser å spore da Frps nominasjonskomité forrige uke la fram sitt listeforslag, med Tromsø Frp-leder Bjørn-Gunnar Jørgensen som foreslått ordførerkandidat.
meninger

Jørgensen har i tospann med Kristoffer Kanestrøm vært en av byens mest markante, for ikke å si høyrøstede, Frp-politikere. De to er kjent som «Knoll og Tott», både av motstandere og samarbeidspartnere.

Jørgensen måtte i forrige periode trekke seg fra stillingen som politisk rådgiver i byrådet, etter det ble avslørt at han og daværende helsebyråd Kanestrøm dro på en Dubai-tur påspandert av en eiendomsutvikler som kjempet om en enorm kontrakt hos kommunen.

I Frp-skala kan det knapt kalles noen skandale, kun uker etter partiet sendte Terje Søviknes og Per Sandberg ut av regjering. Søviknes, som i hele sin periode i regjering har hatt voldtektsanklager hengende over seg, og Sandberg som ikke bare er tidligere voldsdømt, men som måtte gå etter han mistet tilliten fra deler av sitt eget parti, og fra statsminister Erna Solberg, etter han klønete blandet sammen privatliv og jobb med manglende respekt for sikkerhetsrutiner. Samtidig som disse karene går ut av regjering henter Frp inn Bård Hoksrud, som er dømt for sexkjøp, til å bli ny landbruksminister.

Kort tid etter Jørgensen ble foreslått tillit som toppkandidat, gikk Frp-nestor Jan Blomseth ut og varslet omkamp. Eller – Frp-nestor og Frp-nestor, fru Blomseth. Den garvede politikeren har nektet å forholde seg til sine kollegaer fra Frp hele kommunestyreperioden. Etter han først nektet å møte i kommunestyret i månedsvis, dukket han til slutt opp, og på hvert møte er han sittende på bakerste benk, langt unna resten av Frp-gruppa.

Han har etter alle praktiske formål opptrådt som en uavhengig representant denne perioden, og uten å forholde seg til partigruppa har han stemt i kommunestyret etter sitt eget forgodtbefinnende. I sin ensomhet har han ført en ekstremt økonomikonservativ linje, i tråd med Frps grunnleggende kjerneverdier helt fra partiets oppstandelse.

Han lever i høyeste grad opp til Fremskrittspartiets opprinnelige navn: «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep». Men der stopper også hans kobling til partiet i dag.

Årsaken til isfronten mellom han og resten av Frp skyldes en personkonflikt mellom han og andre ledende personer i Frp, etter han ble vraket som gruppeleder for partiet. Om Blomseth har berettiget grunn til å være rasende på Jørgensen, Kanestrøm og Anni Skogman vet kun de involverte partene selv.

I 20 år har Blomseth vært en refser av kommunestyrets manglende økonomiske teft, og han refser sine egne vel så mye som venstresiden. Blomseth ensidige fokus på gjeldsbyrden i en kommune med konstant befolkningsvekst har bidratt til et klima der viktige investeringer, slik som Otium, har blitt utsatt. Mangelen på sykehjemsplasser betaler vi nå bokstavelig talt prisen for, og det kommer vi til å gjøre i flere år fremover.

Frp tiltrekker seg mennesker med sterke meninger og personligheter. Det er et av partiets store styrker og problemer. For mens det kan bidra til å sanke stemmer, går det ofte på bekostning av samarbeidsklimaet, noe vi også har vært vitne til i tiden de har sittet i regjering.

Det er heller ikke lenge siden nåværende gruppeleder Anni Skogman ble ekskludert fra partiet av Troms Frp, før sentralstyret slapp henne tilbake inn i varmen igjen. I tillegg er det ikke mer enn et par år siden tidligere fiskeriminister og Frp-nestleder Per Sandberg havnet i basketak med Kanestrøm hvor han presset lokalpolitikeren opp mot en vegg og raste at han skulle «knekke» han.

Problemet for partiet er at disse personkonfliktene som herjer Frp kommer på bekostning av politikken. Fokuset til både velgerne og pressen blir ofte på partiets interne stridigheter, heller enn hvilken politikk de skal føre. Frp har lovet å gå til valg på å avvikle bompenger, men har ikke klart å komme opp med noe troverdig alternativ for å sikre utbygging av viktige samferdselsprosjekt i Tromsø.

Det er ikke dumt for Frp å ha en mann med Blomseths økonomiske sans i kommunestyret. Hans dedikasjon til iskald og kalkulert kulerammeøkonomi står helt i tråd med Frps kjerneverdier.

Mens kommuneøkonomien eser ut, trengs noen som påpeker at vi slett ikke har råd til alt politikerne ønsker seg. Men om han ikke nekter å samarbeide med partiet sitt for øvrig bør partiet spørre seg om hvilken retning de vil gå for – mer av den kompromissløse linja til Jan Blomseth eller pragmatikerne Jørgensen og Co.

De virker i hvert fall ikke forenelig, all den tid ingen av dem får til å samarbeide med hverandre. Da er det ikke enkelt å se for seg at de skal klare å enes om et partiprogram, slik at velgerne vet hva de får om de stemmer på Frp.

Det kan neste virke som om Blomseth ønsker å gå til valg for lista «Jan Blomseths Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep», heller enn å gå til valg på programmet til Tromsø Frp. Dersom Frps nominasjonsmøte ender opp med å nominere både han og Jørgensen kan det bli hodebry for de borgerlige.

Om de skulle komme til makta med knappest mulig margin, kan det bli krevende for Høyre og Frp, om de ikke bare skal måtte forhandle seg imellom, med Venstre, KrF og kanskje Senterpartiet, men også med Jan Blomseths enmannsparti.

Denne spliden svekker ikke kun stabiliteten til den borgerlige siden som helhet, men først og fremst svekker det Tromsø Frp som parti. Med ett år til valget overskygger fremdeles personstridene politikken til partiet. Det appellerer neppe spesielt godt til folk flest.