Den bibelske lignelse om det store gjestebudet, hvor gjestene uteble og verten sendte sine tjenere ut i gatene for å hente gjester til å gjennomføre det store gilde, utspiller seg som inspirasjon til våre politiske partier i nominasjonen til kommunevalget om et år.
De politiske stjerner er med ett blitt mangelvare. Den nesten febrilske leteaksjon avspeiler en lite tillitvekkende troverdighet. Vi velgere får inntrykk av skuffelse i de respektive partier, hvor de resignerer og tar til etterretning manglende evner og politisk udyktighet blant sine egne i bystyret.
Ifølge lignelsen i Bibelen var gjestebudet vellykket, takket være de som ble headhuntet fra gaten. Hvorvidt den politiske headhunting vil ble like vellykket gjenstår å se.
Høyre satser på en som slett ikke har lyst opp partiets stjernehimmel siden kandidatens selvvalgte sorti ved nomineringen til forrige kommunevalg. Fram fra glemselen, gjemt bak partiets blendingsgardin. Nå rulles gardinen opp og man finpusser den forlorne stjerne som atter en gang skal være lyset i Høyres politiske konstellasjon.
Hvor sterkt lyset blir er avhengig av om lyskilden fremdeles er intakt. Det er en kunst å resignere. «Det er det bare Høyre og ingen, ingen flere som kan» – fritt etter Prøysens vise om lillebror.
Arbeiderpartiet forkaster sine med representanter i bystyret som ubrukelige, og går lenger enn verten i den bibelske lignelse. Her er det ikke snakk om bare å gå ut i gaten og invitere. Den heite ordførerkandidat var i gata, og kom til sine egne, men de ville slett ikke kjennes ved han. Nye kandidater led samme skjebne.
Derfor krysser de Atlanteren, det store verdenshav, for å vise oss velgere hvor dårlig det står til i den politiske sandkassen styrt av de røde, som hittil bare har spilt bajas med skattebetalernes penger og sløser bort millionene ved hver investering kommunen gjør.
Millionoverskridelsen ved flytting av skistadion kom ikke som den store nyhet. Vi velgere har vent oss til den slags, det var ingen overraskende nyhet, men heller en forventet regel. Hvis nivået blant medlemmene i Arbeiderpartiets lokallag og bystyre er på det nivået partiet signaliserer, er det helt rett å utvide søket til andre verdensdeler.
Skulle de forventede vel kvalifiserte kandidater ikke finnes på andre siden av Atlanterhavet, ligger det innbydende Stillehavet i le av Sør-Amerika, og tilbyr headhunterne stjernereiser til nye verdensdeler. Her har Ap-ene sjansen til å gjøre Bibelens lignelse til skamme, og vise mesteren at de ikke bare leter i sin egen gate, men er like global som Gud Fader.
Og for den gode sak, slås en par tre fluer i en smekk. Uhemmet skrytes til verten i mesterens lignelse om langt mer utvidede søk av astronomisk art. Og finne den politiske kandidat er selvfølgelig høyest prioritert. Og endelig det mest etterlengtede, å gi sine egne udugelige, politisk forkvaklede, partifeller hjemme på berget en smekk som huskes.
Vi ønsker god reise, og minner de politiske søkende sjeler om mesterens ord: «Den som leter han finner». Vi håper, koste hva det koste vil av våre skattepenger, at lykken for en gangs skyld bistår nødstedte politikere.
Med et lykkelig resultat blir det så mye lettere å tilgi nye overskridelser i forbindelse med stjernejakten Vi blir ikke forferdet. Gammel (u) vane er vond å vende.
Evig eies parolen: The same procedure as every year.