Sett fra sidelinja:

Tromsøbadet – en opplagt fadese

meninger

Nå tror jeg alle vet hvilken fadese Tromsøbadet er. For noen år siden satt Jens Johan Hjort i et badekar oppe på Templarheimen med byrådsleder Øyvind Hilmarsen og fortalte oss hvilket fabelaktig anlegg dette var. Småpenger skulle det koste, og RDA, idretten og tippemidler skulle finansiere nesten hele greia. Kommunens andel skulle bare være en liten klatt. Da var vi på under en halv milliard totalt. I dag er regninga doblet og kommunen må slite seg til blods for å få endene til å møtes.

Beliggenheten er totalt feil, myra dypere enn antatt, og samlokaliseringa av alt som skal inn der oppe er blitt til et mareritt. Langrennsstadion må flyttes og ytterligere hundre millioner blir blåst der. Da er antakelig ikke kostnadene til vann og avløp tatt inn i regnestykkene engang. Det er et tillegg i prisen som innbyggerne av byen kan få kose seg med i alle år fremover.

Det siste vi hører er at det ikke er nok parkeringsplasser heller. Hvordan skal man få disse på plass når det ikke er mer plass på myra? Og hvem skal betale regninga for drifta?

Herman Kristoffersen  Foto: Tom Benjaminsen

 

La oss innse det med en gang. Dette skulle aldri vært bygd. Den rødgrønne alliansen skulle heller aldri ha videreført dette da de overtok stafettpinnen. De burde sagt nei og innsett at 70 millioner i midler til forprosjektet var blåst bort med det forrige byrådet. Det er i så fall mye bedre enn den halve milliarden en nå ser for seg, og som kommer til å plage det økonomiske vettet av kommunen i tiår fremover.

Slik er imidlertid politikken. Dette er prisen vi betaler for stemmen vår i valg. Det forrige byrådet med Jens Johan Hjort og Øyvind Hilmarsen i spissen trodde nok at det de satte i gang var bærekraftig. Ingen tror heller at det var vond vilje fra noen av dem. De tok bare uhyggelig feil i sine anslag, og nå får alle vi innbyggerne i hele kommunen bare be til høyere økonomiske makter om at rentenivået ikke begynner å normalisere seg i fremtiden, og vi havner i samme kategori som Einar Aas. Han som blåste en milliard av pengene sine i kraftmarkedet.

Så nå må nesten alle vi her ute bruke dette badet i blindveien på Templarheimen. Vi får kravle oss opp dit enten bussen går opp dit eller ikke. Søndagsturene må innom anlegget og alle må yte sitt for å begrense fadesen.

Det nytter ikke å tvære på gammel urett. Samme hva som skjer, må alle sammen bidra med sitt for å begrense skadene. Å være langsint har aldri ført til noe godt.

Likevel, kanskje må det et par konkurser til før prisen blir til å leve med. Sanering av gjeld må en ha på agendaen nå. Uansett hva som skjer så er dette et badeanlegg og kan heldigvis ikke brukes til noe annet. En konkurs fra eller til kan ikke endre dette.

Men først planlegger man at alle andre bassenger i kommunen legges ned. Politikerne kan ikke tåle at noen ikke bruker det nye badet. Alle må altså bidra til at dette ikke blir den største kommunale hodepinen gjennom tidene.

Selv Alfheim svømmehall, som nå stadig samler støtte, blir rammet av denne økonomiske tsunamien. Hver eneste kunde der utgjør i fremtiden en trussel for Tromsøbadet, og politikerne våre kan bli tvunget til å aksjonere. Da må de gjøre det før Riksantikvaren antakelig griper inn og bevarer Alfheim som svømmebasseng.

Anlegget var et av arkitekt Hovigs store prosjekter i Tromsø, og svømmehallen og kirka i Tromsdalen sitter og ser på hverandre over sundet. Noen ganger i lavt lys nå om høsten blinker de til hverandre en gang imellom også. Vel vitende om de vil være der lenge ennå.

Et velment råd til kommunen er å se på Alfheim svømmehall med nye øyne. Kanskje få andre økonomiske muskler inn? Dette kan i fremtiden bli det ultimate spa-anlegget slik det antydes i leserinnlegg i avisene. Det er nemlig slik de beste anleggene av denne typen bygges ute i Europa. Basseng og trening, samt kroppspleie, slår an. Om en greier å få private investorer med på det, kan friske penger hentes inn mot eierandeler i Alfheim-anlegget eller deler av det.

Ikke kall det for privatisering før en har sett på mulighetene, men sondèr i markedet. Ligger det klausuler på eiendommen som forhindrer privat drift eller ikke? Hva med eventuell skjenking av alkohol? Må en ha det, eller ikke, for at det skal være drivverdig? Hva med andelslag og eventuell crowdfunding av etableringen? At mange bidrar med litt og bare eier sin lille andel? Alt må prøves.

Alfheim kommer ikke til å bli borte. Samme hva som skjer vil det alltid være en hodepine for fremtidige politikere der det står og forfaller. Det kommer til å koste penger uansett hva en gjør med det. Da er en offensiv holdning det beste en kan svare med.

Å drifte dette som et rent basseng vil gjøre at det kommer i direkte konkurranse med Tromsøbadet. Det kan faktisk unngås ved å gjøre dette til et høyt priset spa-anlegg med hovedfokus på reiseliv og slitne kropper med behov for god pleie. Som et supplement til Tromsøbadet i stedet for en konkurrent.

Neste periodes politikere må kunne svare på denne utfordringen. Noe må vi da kunne kreve av dem før vi velger valgliste.