Så har det skjedd det vi er mest redde for her på øya – brann! Et av de mest sentrale byggene på øya – prestegården fra 1913 – ligger i aske – derfor er vi triste.

Berit og Stein har mistet sitt hjem og alt de eide – derfor er vi triste. Brannvesenet lot en pipebrann på ettermiddagen stå uten oppfølging etter slokkingsarbeider – derfor er vi forbannet.

Disse slokkingsarbeidene var åpenbart ikke vellykket ettersom pipebrannen gjenoppsto senere på kvelden, denne gangen uten muligheter til å redde bygget – derfor er vi forbannet.

ERVERDIG BYGG: Karlsøya prestegård brant ned til grunnen i natt.

Brannvesenet som ankom øya altfor sent (cirka 1,5 timer etter varsling) etter å ha «haiket» med legeskyssbåten, klarte ikke å få i gang slokkingsutstyret fordi en del manglet – derfor er vi forbannet. Her tror jeg Tromsø brannvesen skylder oss en tilfredsstillende forklaring!

Bare en fordelaktig retning av den relativt sterke vinden hindret brannen fra å spre seg til omkringliggende bebyggelse – derfor er vi tross alt litt lettet.

Men mest av alt er vi forbannet fordi kommunen gjennom flere år har nektet oss det eneste adekvate brannvernutstyr for en øy som vår, nemlig en fungerende brannpumpe. Pumpen vi hadde var en utrangert pumpe fra Vannvåg som vi aldri har fått til å fungere tilfredsstillende – selv etter overhaling og reparasjon.

Varabrannsjefen anbefalte oss å søke kommunen om midler til en ny pumpe da «om det hadde vært ei pumpe og noen personer som kunne med dette så ville det være til stor hjelp å få en start inntil de ville få hjelp.»

Søknaden ble sendt 29.08. 2016, og svar ble gitt 08.03.2017: «Karlsøya er ikke med i den kommunale brannordninga som kun omfatter Hansnes, Vannvåg, Vannareid og Stakkvik. Kommunen har derfor ingen ansvar for ekstra brannberedskap på Karlsøya. Denne pumpa er derfor ikke med i kommunale budsjett.» Sett på bakgrunn av varabrannsjefens utsagn sitert ovenfor samt hans opplysning om at Hansnes brannkorps skal rykke ut til Karlsøy med legeskyssbåten, blir jo en slik argumentasjon svært vanskelig å akseptere.

Jeg våger følgende påstand: I dette aktuelle tilfellet ville en brannpumpe blitt gjort klar til innsats allerede ved den første pipebrannen og blitt stående i beredskap til man var sikker på at faren var over. Dermed ville pumpen vært innsatsklar ved gjenutbruddet av brannen og muligheten for å redde bygget ville absolutt vært til stede.

En annen påstand: Ved en ny brann og en mindre fordelaktig vindretning vil en stor del av øyas bebyggelse kunne stå i fare hvis man ikke har muligheten til å begrense utbredelsen ved vannpåsprøyting.

Situasjonen med brannpumpa føyer seg inn i en rekke uløste problemstillinger med kommunen:

Ulovlig fortøyning av fiskefartøy ved kommunal kai har følgende konsekvenser:

1. Skjørtet er totalt ødelagt og henger bare og slenger

2. Ved sterkt vestavær kan det skje at legebåten ikke kan legge til ved fergekaia. Dersom den kommunale kai er opptatt av en fiskebåt samt i en slik tilstand som nevnt ovenfor, kan det være at nødvendig legehjelp ikke kommer fram. Dette kan være svært alvorlig ettersom gjennomsnittsalderen av øyas befolkning er relativt høy.

3. Ovennevnte har vært påpekt utallige ganger, men ingenting skjer?

Vannforsyningen til øya blir regelmessig avbrutt på Reinøysida grunnet utilfredsstillende forankring av vannledningen. Påpekt flere ganger, men ingenting ser ut til å skje?

Veiene har ikke vært vedlikeholdt på mange år og tilstanden er etter hvert blitt svært dårlig – spesielt i vårløsningen. I kommunestyremøtet 21.04.18 ble det bevilget 500.000 kroner til utbedring. En ung dame fra kommunen var på befaring i juni, men siden har det ikke skjedd noe?

Øyas skattytere og brukere er triste og forbannet over til stadighet å bli totalt oversett av Karlsøy kommune. Vi forlanger derfor nå at det tas de nødvendige skritt til å bringe ovennevnte punkter til en tilfredsstillende og snarlig løsning – det dreier seg tross alt i alt vesentlig om vår helse og sikkerhet!