«Vi kan ikke la være», sa politikerne da de vedtok byggingen av Tromsøbadet, der idretten la ut «åte» og kommunestyret gikk rett i den økonomiske fella. Den samme argumentasjonen ble nok en gang benyttet da de blå bompengekameratene sentralt lokket med en større sum til utbygging av veinettet og gang- og sykkelstier på Tromsøya, mot at Tromsøs innbyggere betalte. Og vips, så var innføring av bompenger vedtatt – av et nesten enstemmig kommunestyre, og av politikere som hadde lovet velgerne det stikk motsatte!

Som om ikke dette var nok, så er det også disse partiene som oppnevner seg selv til distriktenes forkjempere, småbarnforeldrenes våpendragere og de svakeste talerør – i et forsøk på å vinne økt tillit ved det kommende kommunevalget. Spørsmålet er i stor grad hvor langt våre folkevalgte befinner seg fra virkeligheten når de mener at alle har råd til å betale bompenger, og at de med dårlig råd ikke vil bli rammet, fordi de ikke har egen bil.

Vet våre folkevalgte at store deler av arbeidstakerne er yrkesutdannet. Og, er de klar over at mange av disse har lønninger som gir svært begrenset kjøpekraft. En barnehageassistent tjener i starten av sin karriere 338.000 kroner per år, og en fagarbeider med full ansiennitet vil motta en brutto årsinntekt på maks 418.000 kroner per år.

Dette er begge lønninger som befinner seg godt under grensen av hva man anser for å være ei gjennomsnittlig årslønn. Om det månedlige maksimumsbeløpet er 1.920 kroner eller litt lavere, så vil en bompengeavgift uansett være svært høy. Diskusjonen om hvordan utregningen av denne svært urettferdige forflytningsavgiften skal forstås vil derfor være meningsløs. Bompengene vil uansett koste mye for innbyggerne i Tromsø.

Etter hvert har flere av kommunestyrets representanter nå innrømmet at bompenger kommer til å koste, og kan bli tøft for innbyggernes del. Hva betyr så denne innrømmelsen? Med tanke på at formannskapets medlemmer mottar mer i årlig godtgjørelse (i tillegg til sin fulle lønn) enn hva både barnehageassistenter og fagarbeidere med full ansiennitet får i årslønn, så er det naturlig å stille spørsmål ved om våre folkevalgte egentlig vet hvilke økonomiske konsekvenser en innføring av bomring vil få for en presset økonomi. '

Tør man ved neste valg å stole på disse som forplikter vår økonomi fordi de «ikke har råd til å la være», uten å forstå eller å ta innover seg hvilke konsekvenser dette får for deg og meg?