Vi Karlsøyværinger har kjempet motstrøms i generasjoner, og er nå nødt til å si fra at nok er nok. Etter at vi på 1970 tallet kom til denne vakre perlen med sin unike revolusjonære historie (Alfred Eriksen, etc.) har vi vært motarbeidet og trakassert av det offentlige.
Vi har stått på alle barrikader og kjempet alle kjempers kamp for vår eksistens – til lett uinteresserte skuldertrekninger fra våre tjenestetilbydere. Faktisk har det vært avstemminger om vi skal få lov å uttale oss om saker som vedrører vårt videre liv her ute. Våre over 30 år tilbakevendende krav om utbedring av vei, stabil vannforsyning, kai, brannberedskap og øvrig infrastruktur blir neglisjert.
Vår internasjonalt kjente og betydningsfulle Karlsøyfestival blir tilgodesett med offentlige smuler, mens vi kjemper oss videre med budsjetter på nivå med hva andre festivaler bruker på sine backstager.
Når vi nå sitter her med stadige problemer med vannforsyning, kai som ikke kan håndtere ambulansebåt i dårlig vær, totalt oppløste veier og manglende transporttilbud i helgene på grunn av kommunens manglende vilje til å levere sine lovpålagte tjenester til øya, føles det besnærende å vite at Karlsøy kommune har fått overført 33 millioner fra lakseoppdrettselskapene for å bøte på skadevirkningene fra de merdene de mot alles vilje har etablert her og annetsteds i kommunen.
At nettselskapet Nordix, i likhet med kommunen, kun har levert provisoriske løsninger og nå gir beskjed om at nettet legges ned fra neste måned, samtidig som et historisk minnesmerke og kulturinstitusjon er brent ned på grunn av manglende brannberedskap, begynner tålmodigheten nu å avta alvorlig. Faktisk alvorlig nok til at vi bare er nødt til å melde fra om at nok nå virkelig begynner å bli nok. Evig nok.
Velkommen til Karlsøya ...