Naimak hevder at det er trygt å bygge vestre E8 med bru og lang steinfylling tvers over fjorden, fordi veivesenet har utført omfattende undersøkelser. Denne byråkratiske begrunnelsen kan jo unnskylde hva som helst av risikofylte tiltak.

NVE har offentliggjort en rapport i november 2012 som klassifiserer rasrisiko og geologisk risiko i området Leirbakken, Hans Larsanes med fjordområdet til Troms fylkes høyeste risikoklasse. Midt i dette smørøyet vil Naimak bygge skjev bru og enorm steinfylling. Han har iverksatt undersøkelser og fått SINTEF til å bli uenig med NVE/NGI.

Så kommer den selsomme risiko-«logikken»: Ettersom ekspertene er uenige om risikoen og faregraden, så er det helt i orden at vi bygger europavei, lang sjøbru og enorm steinfylling, fordi Statens vegvesen har utført «omfattende undersøkelser», selv om området har fylkets høyeste risikoklasse.

Denne imponerende logikken skal Tromsø kommunes politikere basere seg på, hvis de skal velge vestre E8-trase. Det hører med at østre E8-trase er helt fjernt fra risikoområdet.

Naimak innrømmer at vei og bru med den ekstra tunge fyllinga havner i strandsonen og overgangssonen mellom land og sjø. Men han glemmer å fortelle at brua og steinfyllinga skal plasseres midt i fjordterskelen, det vil si akkurat i overgangen mellom indre lavvannsfjord og den ytre dypvannsfjorden – akkurat det området hvor forstyrrelser under anlegg og naturlige, geologiske forstyrrelser er mest sårbart for utløsning av undersjøiske og oversjøiske rastilfeller.

Hvorfor akkurat dette mest sårbare området er valgt ut til å bære en E8 steinfylling, med største veibredde og 10 meters høyde over høyeste høyvann, det er også en gåte (eller en tegnefeil?)

Lommer av kvikkleire har absolutt evne til å skli ut. Når man så har kvikkleire med opptil 16 meters lagtykkelse, så blir risikoen desto høyere.

Når E8-traseen på østsida er klarert, hvorfor skal da Naimak drive med risikosøkende virksomhet borte på vestsida, med økende faregrad for hele Tromsø-samfunnet, veivesenet og alle veifarende på E8?

Naimak nevner også et lite geologi-problem på østsida som at ei Nordbotn-bru ikke er problemfritt å bygge. Men han «glemmer» å nevne at ved østre E8 i kombinasjon med Tindtunnelen, så er ikke ei Nordbotn-bru overhodet aktuell. Det blir 4-felts vei fra Fylkesvei 91 direkte over flate moen til tunnelmunning i Tinden, like sør for Eiscat som nå blir flyttet til Skibotn.

Det er vel forståelig at regionveisjefen kan ønske seg et slutt-monument for seg selv som den brua over Ramfjorden. Men samfunnet bør avvise å ta den risikoen.

Vi bør huske at denne etaten hadde ansvaret for brueventyret på Breivikeidet og E6 som forsvant i raset ved Bergneset i Balsfjord. Begge prosjektene hadde fått utført «omfattende undersøkelser». Men boringene på Breivikeidet ble avsluttet for tidlig og ble for lite omfattende.

Ramfjordbruas utforming er en estetisk fornærmelse mot Ramfjordens fjordlandskap. Vi etterlyser en video som viser bruas sideplassering med steinfylling og visuell virkning i alle himmelretninger. Det er symptomatisk for veivesenets presentasjon av brua at den viser «bilder» sett ovenfra eller fra undersiden, men nesten ikke horisontale sidebilder. Visuell forurensning fremkommer enklest ved horisontale sidebilder i alle retninger.

Veien på vestsida blir i praksis en berg-og-dal-bane ved at Vegvesenet flere steder har brutt grensene for maksimal stigning og fall for europaveier. Så har de innvilget dispensasjon til seg selv fra reglene. Stigningene fører til høyere støynivå og høyere drivstofforbruk, det vil si høyere merforbruk enn det som kan spares ved en mulig veiinnkorting. Mulig miljøforbedring ødelegges.