Vi er langt inne i høstjakta, en tid som for mange jegere er årets høydepunkt. Men for de rundt 500.000 dyrene som drepes, de titusener som skadeskytes og de tusener som mister mora, kalven eller maken, er det ingen fornøyelse. For dyrenes del er den grunnleggende etiske debatten omkring jakt stadig like viktig.
Det meste av jaktas begivenheter får allmennheten ikke innblikk i, bortsett fra gjennom de vanlige glorifiserende jaktbildene. Årlig kommer også de vanlige historiene om skadeskutte dyr, manglende ettersøk, ulovlig jakt, vådeskudd og anmeldte jegere. Men til tross for en rekke alvorlige hendelser også under årets jakt, fremholdes det at jakta er allment akseptert i befolkningen. Hvor lenge vil denne aksepten vare når det også kommer frem at det jaktes på arter i tilbakegang?
Det landsdekkende nettverket for overvåking av hekkefugl, TOV-E, viser en bestandsnedgang på 55 % for lirype, 50 % for fjellrype, 30 % for orrfugl og 10 % for storfugl for perioden 2007-2013/2014. For hare viser Artsdatabanken til en nedgang på 15-30 % de siste 10 år. Hekkebestanden av ærfugl har også gått sterkt tilbake.
Likevel jobbes det iherdig for å rekruttere flere til å delta i småviltjakt, blant annet gjennom guida jaktturer, og som i år - ved at Statsskog og fjellstyrene på initiativ fra Norges Jeger- og Fiskerforbund tilbyr gratis jaktkort til førstegangsjegere. Dette kom etter at årets takseringer av ryper og skogsfugl tydet på en oppsving i bestandene. Det er en grådighetskultur der man forsyner seg mens det ennå er noe å ta av, uten tanke verken for dyrene, naturen eller fellesskapet.
Naturmangfoldloven sier dette: «Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd.» Hvor er Miljødirektoratet når det jaktes på arter som ikke produserer overskudd? Deres forslag om innskrenket jakttid på ryper etter at begge artene kom på Norsk rødliste i 2015, og siden fjellrype i tillegg er ansvarsart for Norge med opptil 50 % av europeisk bestand, ble fort trekt tilbake. Overfor argument som at det har stor betydning at jegerne får komme seg på jakt når det begynner å lysne i februar, bleknet vernehensynet, og jegerne får fortsatt skyte rødlista ryper frem til 1. mars. At det er mulig å nyte naturen uten å skyte var ikke et motargument, heller ikke at majoriteten som ikke jakter blir fratatt sine naturopplevelser. Hensynet til «allmennheten», som i realiteten utgjør mindre enn 3 % av befolkningen, skyves frem på bekostning av de fleste andre hensyn.
Omfattende skadeskyting er i seg selv et tungtveiende argument mot småviltjakt. En dansk miljøundersøkelse fra perioden 1990-1996 påviste hagl i kroppen hos 36 % av kortnebbgjessene, 32 % av grågjessene, 34 % av ærfuglene, 14 % av kvinendene, 25 % av revene, 8 % av harene og 5 % av rådyrene. Det ble konkludert med at det skadeskytes minst en fugl for hver fugl som felles.
Norske undersøkelser har påvist hagl i kroppen hos 16-25 % av harene og 18 % av voksne kortnebbgjess. Undersøkelser av ryper som ble funnet døde under høyspentledninger viste at halvparten hadde hagl i kroppen. Ved rådyrjakt er 10.8 % av skuddene bom- og skadeskudd. Risikoen for skadeskyting øker dramatisk for alle hjortedyr når det skytes mot dyr i bevegelse - en jaktform som ikke bare bør frarådes men forbys. I tillegg kommer lidelsene for de morløse kalvene. Også i høst er det skutt hjortekoller med fullbårne foster i magen, et tegn på at forskjøvet kalvingstidspunkt ikke er forenlig med tidlig jaktstart.
Artsmangfoldet forsvinner i rasende fart over hele jorda. I Norge er 2355 arter klassifisert som truet. Samtidig kjøper jegere seg til retten til å drepe rødlista dyr for moro skyld. Over 97 % av befolkningen går i naturen uten våpen, men får sjelden eller aldri se de artene som jegerne driver frem med jakthunder og skyter eller skadeskyter. Hvor lenge vil det være aksept for dette?