Statens giverglede i forhandlingene er ikke til stede. I starten av bompengediskusjonen i Tromsø lokket Statens vegvesenet med 50 prosent statsandel til kostnader og investeringer.

I siste utredningsnotat fra veivesenet om bomveipakkens finansiering er statens andel kommet ned under 20 prosent. Flertallet av kommunens politikere er lurt opp i stry av veivesenet. Det vil si at bompengene for bilbrukerne i Tromsø blir desto høyere og dyrere.

Når Tromsøs forhandlere godtar å delta under slike forutsetninger, så selger de ut pengeboka til Tromsøs bilbrukere på forhånd. Hvem er det forresten som representerer Tromsøs bilbrukere i forhandlingene?

For Tromsøs forhandlere er ikke veivesenet en brukbar utredningsinstans. Vegvesenet sitter på begge sidene av bordet. De vil ha høyest mulig bompenger som tilskudd til sine egne budsjetter. Tromsø kommune og bilbrukerne bør finne sine egne utredere, nøytrale og objektive.

Bominntektene kan bli cirka 8 milliarder kroner fra Tromsøs bilbrukere over 20 år ut ifra opplegget til bompartiene og veivesenet. Da er investeringene fordelt med 45 prosent på bilveier/allmennveier og 55 prosent på særgruppene sykkel/gange/kollektiv. Bilveiene er nedprioritert til slutten av 20-årsperioden.

De aktuelle 55 prosentene av 8 milliarder kroner kan skjæres ned, slik at en moderat økning av drivstoffavgiften kan dekke pengebehovet. De partiene som hevder at vi må ha full pakke og alle sykkel/gange/kollektivveier på bekostning av vanlige bilveier, de fortjener absolutt å tape i kommunevalget.

Fra staten er det klargjort at avtaleområdet for byvekstavtalen omfatter hele Tromsø kommune, også Kvaløya og fastlandet med Ramfjord. Det vil si at en Håkøytunnel og en Tindtunnel inngår i vurdering av reduksjon og vekst i personbiltrafikken.

Veivesenets målsetting for Tromsø er at bomstasjonene og bompengesonene skal redusere biltrafikken med 100.000 bilkilometer per døgn, i alt cirka 36,5 millioner bilkilometer per år.

Dette målet oppfylles med god margin ved å bygge Håkøytunnelen og Tindtunnelen. Det er mye mer produktivt enn å lage bomstasjoner og bomsoner. Og de finansieres gjennom NTP (Nasjonal Transportplan) og egne bompenger for hvert prosjekt. De koster mye mindre enn 8 milliarder kroner.

Tindtunnelen alene reduserer biltrafikken med 33 millioner bilkilometer i 2025 og 56 millioner bilkilometer i et gjennomsnittsår i prognoseperioden. Håkøytunnelen i tillegg gir en overoppfylling av reduksjonsmålene for tromsøtrafikken. Det bør føre til reduserte bompengekrav fra staten.

Kommunen har kanskje et visst behov for å finne finansiering til øvrige prosjekter i bompakken. Utenom å bidra med litt forhøyet drivstoffavgift, så er ikke dette bilistenes problem. Politikerne må belaste andre enn bilbrukerne.

Velgerne vil ikke gå med på en slik unødvendig tapping av lommeboka som kan koste 10-24.000 kroner per bil per år i Tromsø. Det avslører bare avgiftspartienes grenseløse appetitt. Og barnefamiliene rammes hardest. Soneinndelingen er grovt urettferdig.

Innkreving av drivstoffavgift eller bompenger kan gjøres bedre og billigere med GPS-systemet. Partiene i Tromsø bør bli enige om en utsettelse inntil GPS kan benyttes. Så gjenstår det bare å krangle om investeringsstørrelse og avgiftssatser.

I infrastrukturen er bilveiene langt viktigere for produktiviteten enn gang-/sykkelveiene. Det er de produktive investeringene som skaper grunnlag til å betale for miljøvern og helseutgifter.

Både Håkøytunnelen og Tindtunnelen gir oss alle enorme veiinnkortinger, besparelser med tidsgevinster og lønnsomhet i næringslivet. Hva er det som er bedre?