Tiden for nyttårsforsetter er nå i disse dager. Nå skal vi slutte å røyke, trene mer. Vi skal spise mindre og presse kroppen til å se ut som den engang var. Vi skal bli bedre på alle tenkelige måter. Slutte å kjefte på dem vi er glade i skal vi også gjøre. Innerst inne vet vi likevel at det kommer til å gå til helvete med det meste av dette. Vi faller nesten alltid tilbake i den samme gørra vi alltid har vært i, de fleste av oss. Vi eter like mye og røyker og drikker som vi alltid har gjort. Midjen overlever nok en nyttårsaften til, og røykhosten følger oss som den vonde skyggen – også inn i det nye året.
Dette er slikt vi sliter med
de fleste av oss, og det plager oss ganske mye når vi tabber oss ut.
Egentlig burde det vært slik at en skulle ha strødd rundt seg med nyttårsforsetter som gjelder andre enn oss selv. Hva om vi laget nyttårsforsetter for andre som vi mener trenger det?
Hva om vi kunne kreve at dårlige foreldre burde slutte å slå ungene sine. At folk burde drikke mindre brennevin, eller at Erna Solberg skulle slutte å irritere halve landet om paragraf 2c i abortloven. Hun skal straks over nyttår i gang med å diskutere den med herr Ropstad i KrF. Hun har lovet dem det for å virkeliggjøre drømmen sin om en borgerlig flertallsregjering.
Hva om Jonas endelig skulle få lov til å bli statsminister? Han brenner etter dette vervet etter det vi forstår av NRK. Han burde vel få prøve seg han også selv om det blir litt mer skatt av det?
Hva om vi i stedet for å fokusere på oss selv, kunne sende våre løfter land og strand rundt? Vi kunne bedt gærningene i Marokko om å slutte å drepe turgåere i Atlasfjellene. Vi kunne bedt den islamske staten IS om å slappe litt av i det nye året. Legge bombeplanene på hylla noen måneder i det nye året.
Snø og minusgrader, men perfekt «rakettvær» på nyttårsaften
Vi kunne bedt Putin om å la Ukraina få seile sin egen sjø og nøye seg med Krim som de allerede har sikret seg. Da kunne vi også bedt Donald Trump slutte å servere løgner over Twitter-kontoen sin. Om han da vet forskjell på løgner og sannhet. Et gammelt ord forteller oss nemlig at lystløgnere etter en tid ikke vet forskjell på en bløff eller rene fakta. I samme slengen kunne vi bedt demokratene i USA om å samle seg om en anstendig motkandidat til denne typen som tror han skal gjenvelges om et par år.
Og hva med klimaet? Vi kunne bedt de andre gærningene om å slutte å pøse ut CO2 slik at floa holder seg innenfor det naustet vårt kan tåle av havstigning fremover. Oljeselskapene burde slutte å tråle desperat rundt etter de siste oljedråpene i havene våre og japanerne burde la hvalene være. Må de virkelig drepe alt rundt seg? Kan ikke hvalene få svømme rundt i fred, i hvert fall de fleste av dem?
Kan ikke noen ta et tak i Saudi-Arabia og den morderiske prinsen der som fikk de ansatte til å ta knekken på herr Khashoggi i konsulatet deres i Istanbul? Hvor mye våpen skal de ellers ha i oljelandet for å lempe i hodet på denne gjengen i nabolandet deres Jemen? Skal fortsatt det svarte gullet der være god nok grunn til å se gjennom fingrene for alt de foretar seg?
Vi kunne også bedt NATO om og ikke være så «constipated» eller oppfylt av fortreffelighet. Jens Stoltenberg kunne tatt seg et realt femminutt og ikke være så ivrig etter å logre for amerikanerne. Både forsvarsministeren og han kunne tatt seg tid til et kystskipperkurs slik at den dyre fregatten «Helge Ingstad» ikke hadde blitt liggende i fjæresteinene på Vestlandet. I pausene på kurset kunne man også sett en gang til på disse sanksjonene mot både Russland og Iran. Man kunne sågar oppnevnt Per Sandberg til ambassadør der nede i Iran. Han har allerede gode forbindelser i landet etter det vi ser i den hjemlige pressen.
For fire år siden la de 100 billetter ut for salg. Nå er dette blitt en tradisjon for hundrevis av mennesker
Om dette ikke er nok for de andre å tygge i seg kunne vi gå løs på kirken. Særlig den katolske. Vi kunne bedt prestene der om å ligge unna ungene. Må de virkelig forgripe seg på de små barna i sakristiet eller hvor det nå er de antaster dem? Vi har nok våre egne vellystinger i vår egen kirke også. Selv om vi ikke vet nok om det ennå, kan det være godt å ha sendt et nyttårsforsett den veien også. Bare for sikkerhets skyld.
Det burde slutte nå, men det er så altfor mye å bekymre seg om.
Vi kunne hatt en bedre og gjerne også billigere eldreomsorg i landet vårt. Eller i kommunen. Vi kunne også hatt langt bedre samvittighet, de fleste av oss. Vi føler oss så maktesløse overfor den massive oppgaven det er å forvalte den verden vi lever i. De andre hører ikke på oss. Saken er at vi antakelig føler oss medskyldige i alt som er vondt og leit i vår verden. Hadde man bare hørt på oss og innrettet seg etter nyttårsforsettene våre, ville alt sett mye bedre ut.
Tror vi, som ikke engang kan ligge unna flaska og sofaen i denne søte etterjulstiden.