Kommentaren:

Legg ned turismen

Tromsø har blitt voksen. I dag ser vi muligheter vi absolutt ikke evnet å se for 20 år siden – muligheter som gjør byen både morsommere og mer velbeslått.
meninger

Tidligere var det opplest og vedtatt at sommeren var en dødperiode for Tromsø. Studentene sto for så stor del av både utelivet og sentrumsmylderet, at det ble en kraftig dipp med en gang de dro bort. Da Bukta satte i gang med sommerfestival i 2004, virket det nesten absurd. «Skulle man liksom frakte publikum til byen?», lød innvendingene.

15 år senere er det ingen som hever øyenbryn over store sommerarrangementer. Selv om ikke sommerhalvåret har opplevd like eksplosiv økning av besøkende som det er på vinteren, er det positiv utvikling der også. Og det hjelper selvsagt at det er litt å ta seg til.

Polaria satte ny besøksrekord og styrket sin posisjon som Nord-Norges best besøkte innendørs turistattraksjon, med 142.735 besøkende i fjor. Dette er en økning på 10.681, eller 9,3 prosent, i forhold til 2017. Cruiseturismen hadde tilsvarende utvikling, med 140.000 besøkende, mot 125.000 i 2017. Også da var det rekord.

Legg ned turismen – så absurd det enn måtte høres ut i dag, var det faktisk tider der vi ikke fikk penger igjen for innsatsen vi la ned i å markedsføre den. I dag har vi knekt koden, eller mer korrekt: noen knekte den for oss.

Filmstjernen Joanna Lumleys program om nordlyset på BBC bidro til å åpne britiske øyne for fenomenet, og gradvis ble forståelsen innprentet i resten av verden også – hvis du vil oppleve «aurora borealis», er det Nord-Norge du må dra til. Det satte i gang en snøballeffekt vi i våre fjerneste fantasier ikke ville drømt om. Og Tromsø viste seg å bli stedet hvor champagnen i sterkest grad boblet.

Ifølge en analyse fra Menon Economics brukte turistene 2,3 milliarder kroner i Tromsø i 2018, derav 150 millioner på nordlyssafari og lignende opplevelser, 700 millioner på overnatting og én milliard på servering og handel. Tromsøs reiselivssjef, Chris Hudson, anslår at 85 prosent kommer på grunn av nordlyset.

Ironisk å tenke på at vi i årtier forsøkte å selge midnattssolen, som nordlendingene selv var så begeistret over. «The Land of the Midnight Sun» var et uttrykk vi forsøkte å få banket inn i folks hjernebarker, men dem som kom hit lot seg ikke imponere nevneverdig, ettersom det i bunn og grunn var den samme sola som de hadde i sør.

Selv oppdaget jeg i 1999 hva utlendingene aller helst ville oppleve. Jeg bodde i England, og to kompiser av meg fant ut at de ville dra til Nord-Norge for å feire tusenårsskiftet der. «Ja, men hvorfor drar dere ikke på sommeren, når det er behagelig, i stedet?», lød innvendingen min. «Nei, i juli drar vi heller til et sted hvor vi kan bade. Idet millennium inntreffer vil vi imidlertid ligge i snøen og se på nordlyset».

Jeg gadd ikke selv å dra hjem til kulden, så guttene bodde hos foreldrene mine hele jula, mens jeg feiret nyttår på Trafalgar Square. Dette var første personlige påminnelsen om at «The Land of the Midnight Sun» burde omdøpes til «The Land of the Northern Light»

Nord-Norge har lært, og ikke minst har Tromsø blitt proffere og flinkere til å legge til rette for flere typer turisme. Så sent som i 2015 var det få tilbud for andre enn de svært velbeslåtte reisende. Og selv der var det skrint. Slalåmbakken i Kroken var stengt og restaurantutvalget begrenset.

I dag er utvalget rikere, både når det gjelder slalåm og sushi, og det er flere overnattingsmuligheter, hvilket gjør at det også kan la seg gjøre for backpacker-turistene å dra hit.

Airbnb og økning av antall hoteller har gjort det rimeligere å overnatte i byen. Likevel meldte hotellbransjen nyss at det ikke var et eneste rom å oppdrive over jul. Tidligere var det vanlig å ha stengt i jula. Noe slikt ville vært utenkelig nå. Her har bransjen opplevd et paradigmeskifte.

Flest turister kommer fra Kina, Japan, India og Indonesia, så å la en norsk juletradisjon bli styrende også for dem, ville vært feil. De kommer for å se på nordlyset, og da må vi la dem få muligheten til det.

Belegget på årsbasis er rett nok på bare i overkant av 70 prosent, men det ekstreme behovet i høysesongen gjør at flere hotelletableringer forventer å tvinge seg fram. Det mangler også fortsatt et tilbud til turistene som ønsker å bo på et femstjernershotell. Vi kan ikke påberope oss å være et komplett turistalternativ før noe slikt er på plass. Hørte dere, Tromsø kommune?

Hotellforslagene som har kommet, både fra Arthur Buchardt og Bård Sverdrup, har til nå blitt stoppet der. Selvsagt skal man være kritisk til hva som oppføres av store bygg, men den steile motstanden har nærmest virket patologisk. Det blir spennende å se hvordan Christian Ringnes nye planer for hotell på Mack-tomta blir mottatt.

Hvis man fremover opplever mer velvilje og kortere saksgang politisk, vil vår nye Klondyke-næring bli ytterligere styrket. Det er viktig ikke å skusle bort ledertrøya på tungrodd byråkrati. Det er nok av kandidater som står og tripper etter å overta nordlysturistene våre.

Det er pussig å tenke på at vinteren, som jeg hele livet har gått og bannet over, og som i utgangspunktet er vår mest åpenbare ulempe, nå har blitt den største velsignelsen i byens historie. Fint å minne seg selv om, neste gang vi står der og måker snø i slutten av mai.