Fra sidelinja:

Sentrum må selge «ting folk træng»

For at sentrum skal være et alternativ til Jekta, et avlastningssenter, om du vil, trengs det store investeringer.

Storgata er fortsatt byens hovedgate. Men ikke noe egentlig handlegate, lenger, skriver Ron Røstad.  Foto: Ronald Johansen

meninger

De siste ukene har en lang rekke butikker i Storgata gitt seg. Historisk sett er dette ingenting nytt.

Ron Røstad, spaltist   Foto: Tom Benjaminsen

 

For mange, mange, mange år siden var det Storgata som var det nye spennende handlestedet. Sjøgata, opprinnelig byens hovedgate, fikk konkurranse fra byens nye og moderne boulevard litt lenger vest. Jeg vet ikke om folk beklaget seg over utviklingen.

Om de sa ting som: «Jeg forsøker å handle i Sjøgata når jeg har mulighet... men det er jo bedre utvalg i Storgata. Og dessuten strør de fortauene om vinteren i Storgata». Eller: «Æ blir hautoillat av at Storgata er så rætt!»


«Sentrumsdøden»:

– Alle som driver butikk i sentrum sliter

I 28 år har Gautes Interiør vært en del av Storgata. Snart legges driften ned, og føyer seg inn i rekken av stengte butikker i sentrum. Innehaveren mener manglende parkering og turisme er blant grunnene til at folk unngår bygatene når de skal handle.

 

Det ville vært et forsøk på å utsette det uunngåelige – at Sjøgata ble ei rolig sidegate uten særlig mye liv og handel, til fordel for Storgata. Kan det tenkes at Sentrum, vår tids Sjøgate, har sjans mot utviklingen?

Storgata er fortsatt byens hovedgate. Men ikke noe egentlig handlegate, lenger. Storgata er riktignok ei gate med forretninger i førsteetasjene, men de selger ikke ting som folk træng. Da er det Langnes som gjelder. Jeg som bor i sentrum tar turen til Jekta dersom jeg faktisk skal bruke penger på noe.

Hvor mange av de som bor utenfor sentrum reiser til sentrum for å handle, vet jeg ikke. Men jeg tror de fleste man ser i gatene er der for andre grunner enn store, dyre innkjøp. Men når de nå først er der, kan det jo tenkes at de trenger skolisser eller ser et godt tilbud.

I høst har Storgata hatt et ekstra stort tap, i tillegg til at Helmersen, heldigvis bare midlertidig, er ute av drift. PM la ned fordi kjeden gikk konkurs. Nye Arctic Metervare på grunn av nye krav om betalingssystemer fra i år, Gautes Interiør fordi de vil pensjonere seg og Tourist Shop Tromsø har flyttet inn i nabolokalet. Bare Torgcenteret parfymeri og Hennes & Mauritz har oppgitt sviktende omsetning som årsak.

Et så stort frafall på så kort tid er uvanlig og trist. Og da finnes det to muligheter. Enten synker sentrum videre ned. Eller så er dette en mulighet til å snu utviklingen.


Fangel (V): – Et par timers gratis parkering i sentrum vil hjelpe mot butikkdøden

Marie Fangel (V) mener gratis parkering et par timer om dagen kan være medisin mot sentrumsdøden.

 

Med «videre ned» mener jeg at de tomme lokalene fylles med noe som henvender seg til turister, og ikke fastboende. Avisene sier at markedet for plasttroll er mettet, Tromsø har nådd «peak troll», men hvem vet? Flere tilbud til turister er nok heller ikke hva turister etterspør.

Jeg overhørte en gang en amerikaner si til sin mann, da de stod og så på utstillingen utenfor Gullsmed Wintervold: «This town looks like it doesn’t need the tourist dollar». Om det var en kompliment, vet jeg ikke. Men det er bedre enn alternativet.

Sentrum har ikke en sentral myndighet som kan styre utviklingen, og gårdeiere kan ikke leie ut til butikker som ingen vil starte. Mange av lokalene egner seg heller ikke til moderne handel, og bare noen typer virksomheter er aktuelle.

For at sentrum skal være et alternativ til Jekta, et avlastningssenter, om du vil, trengs det store investeringer. Slike som ser ut til å være planlagt for «Tempokvartalet». Og som var tenkt for Mack-kvartalet, Strandgatekvartalet, Meierikvartalet og Verftet.

Sentrum har en stor fordel fremfor kjøpesentrene. Der et besøk på Jekta er som å dykke ned i en parallell virkelighet fra hvilken det tilsynelatende ikke finnes noen fluktrute, er sentrum en del av den virkelige verden.

Men først må man begynne i det små. Butikker som tilbyr ting som folk træng. Clas Ohlson. Lekebutikk. Unike klesbutikker. En ekte isbar. Fast food basert på lokale råvarer. Eller for turister og fastboende: En bardisk der man kan sette seg ned og smake lokale spesialiteter i smårettformat, uten å spise et helt måltid på dyr restaurant. Slik at man i det minste har smakt reinsdyr og multer. Og helst med følelsen av at man er midt i byen; ikke glanende ut på et sund.


Åpningen av «nye» Helmersen Delikatesser nærmer seg

Halvannen måned før han på nytt slår opp dørene til Helmersen Delikatesser inviterer eier Sindre Helmersen til en liten forhåndstitt.

 

Og, en ting til. Boikott av alle butikker som ikke skrur på varmekabler eller som ikke strør. Eller for å si det slik: Nå må butikkene slutte å klage over at de får gulvene sine ødelagt av isbrodder.