Undertegnede har med stor interesse lest innlegget «Tromsø har aldri vært en samisk by» forfattet av Bodil Ridderseth Larsen og tatt inn i iTromsø 21 01. I denne forbindelse er vi flere som stiller oss en rekke spørsmål vedrørende navneskilting på samisk i Tromsø kommune:

Hvorledes er de samiske navnene som er foreslått, fremkommet? I en artikkel i iTromsø fra 19.01. står det at man har kommet fram til de gjeldende samiske navn via historiske kilder, språkforskere, samt geografiske og naturmessige forhold.

Er det mulig for avdelingsdirektøren å uttale seg noe mer eksplisitt om hvorledes disse navnene er fremkommet?

Vi kan i denne forbindelse velge to navn: Biezavávaggi (Kroken) og Baikajohka (Skittenelv). Finnes disse samiske navnene på noen eksisterende kart? Er disse navnene i bruk av befolkningen eller deler av befolkningen i de aktuelle områdene? Har disse navnene tidligere vært i bruk? Helt konkret: Hvorledes er tilblivelsen av disse to navnene?

Et annet spørsmål som melder seg er hvorvidt befolkningen i de to aktuelle områdene er tatt med på råd når det gjelder navneskilting på samisk?

Hvem har tatt initiativ til foreløpig å innføre 19 samiske stedsnavn i Tromsø kommune? Dersom dette er et resultat av den famøse samarbeidsavtalen som tidligere er inngått mellom Tromsø kommune og samelandsbevegelsen, hadde det vært fint om man kunne få dette bekreftet?

Hvorfor skal Tromsø bli hetende «Romsa»? Tromsø har aldri hatt dette navnet tidligere. For cirka 300 til 400 år siden var navnet på Tromsø «Tromsen». Det var sannsynligvis en fordanskning av det ordet som lokalt ble brukt «Tromsa». Hvorfor skal vi bruke en språkform som er flere hundre år gammel og i dag ikke er i bruk?

Hvilke kostnader vil det medføre for kommunen å sette opp disse skiltene på samisk?

Vi imøteser Deres svar med stor interesse og ber om at det trykkes i denne avis.