Jeg forutsetter at Tromsø Høyre i helga ikke setter i spill hvorvidt man står ved å ville ha byvekstavtale på plass i 2019, snarest. Hvis ønske om byvekstavtale settes i spill, tvinger det fylkeskommunen til å reversere vår kollektivsatsing planlagt jmf. ny busskontrakt fra august.

Jeg er heller ingen tilhenger av bompenger, og vil som sikkert de fleste helst slippe å betale, og mener at staten gjennom skatteseddelen burde finansiere det vi trenger av infrastruktur og transportsystemer i landet, enten det er stat, fylkeskommune eller kommuner som gjennomfører det og har ansvaret.

Men slik er det ikke med dagens regjering og stortingsflertall, og uten en byvekstavtale for Tromsø på plass i 2019 blir det konsekvenser (vi må gjerne jobbe for GPS-løsninger, men pengene fra staten gjennom en byvekstavtale må på plass i år, før sommeren).

Hvis Tromsø Høyre, slik mediene har formidlet det, skulle ende med å vurdere å utsette oppstart av byvekstavtale, må det informeres fra vår side om at dette skaper store utfordringer for nødvendig satsing på bybussen i Tromsø, fordi:

Basert på Tromsø kommunes tverrpolitiske enighet om byvektsavtale og brukerfinansiering/bompenger, har fylkeskommunen valgt å legge til grunn en vesentlig oppbygging av busstilbud både i inneværende og kommende bussanbud.

I den grad det oppstår usikkerhet om Tromsø kommunes vilje til å stå bak dette og gjennomføre forliket, så kan ikke fylkeskommunen se bort ifra dette, og vil allerede nå måtte starte arbeidet med å redusere våre kostnadsforpliktelser. Dette vil i klartekst bety redusert busstilbud og dyrere billetter for bussbrukerne i Tromsø i år.

Det er lagt inn en forutsetning om inngåelse av byvekstavtale og dermed friske midler fra belønningsordningen i budsjettet for 2019. Dette handler det om:

Nytt bussanbud fra 1. august 2019: Merkostnader knyttet til ny bybusskontrakt fra 1.8.2019 er forutsatt dekket av byvekstavtale/belønningsmidler. Samlede kostnader for produksjonsøkningen er beregnet til 57 millioner kroner for 2019 som driftsår.

Kostnadene fordeler seg på følgende elementer:

  • Merutgifter kontrakt: 38 millioner kroner (økt ruteproduksjon)

  • Opparbeidelse midlertidig snuplass Tromsøsvingen: 5 millioner kroner

  • Billetteringsutstyr/økt antall busser: 9 millioner kroner

  • Økonomisk virkning sonetakstendring: 5 millioner kroner

Om byvekstavtale ikke kommer på plass, eller at usikkerheten blir stor nok, så må fylkeskommunen i løpet av våren ta grep for å skalere ned busstilbudet og redusere kostnadene for bussdrift i Tromsø!

Det er mye som skal på plass før sommer 2019, før kontraktstart.

Realiteten er at om Høyre på sitt møte i helga skaper usikkerhet om man ønsker å få på plass en byvekstavtale i år, som sikrer økonomi i år fra staten (innfasing av belønningsmidler i byvekstavtale i 2019, til erstatning for belønningsvtalen som gikk til 1/1-2019), så ryker hele kollektivsatsingen i august.

Alt dette vil være både ødeleggende og svært synd, da vi fra 2015 og fram til i dag har fått en økning på 13 prosent i kollektivreiser gjennom de tiltak og den satsingen fylkeskommunen har gjennomført de siste årene ved hjelp av bla belønningsordningen.

Belønningsordningen opphørte ved årsskiftet, og skal innpasses i Byvekstavtale for Tromsø etter forhandlinger mellom kommunen, fylkeskommunen og staten (nasjonal politikk). Uten byvekstavtale, ingen statlige penger til kollektiv, gange og sykkel, og da blir konsekvensen kutt ifht dagens tilbud, og ingen ytterligere satsing som vi per i dag har planlagt. Det er den umiddelbare konsekvens av eventuelt ikke å få på plass en byvekstavtale i 2019.

Lokalt bør heller alle bruke kreftene sine på å få regjeringen til å starte forhandlingene med kommunen og fylkeskommunen umiddelbart. Samt engasjere seg in mot regjering til å få de til å legge mere penger på bordet i en forhandling om byvekstavtale for Tromsø istedenfor bompenger.

Jeg forutsetter fortsatt at også Tromsø Høyre ønsker en byvekstavtale der man får til en fremtidsrettet transportløsning i Tromsø, der næringstransporten kommer seg fram, der flest mulig gis mulighet til å velge buss, gange og kollektiv, og vi får lagt til rette for at innfartsparkering og gode kollektivløsninger som kan fungere for folk utenfor bysonen også gjennom en byvekstavtale mellom kommune, fylkeskommune og stat.

Jeg forutsetter at lokalpolitikere i Tromsø som har ambisjoner om å styre kommunen etter kommunevalget til høsten med ansvar for helheten i et lengre perspektiv enn september 2019, vil bidra til at vi får på plass en byvekstavtale med god statlig medfinansiering, og ikke sender en mulig byvekstavtale ut på en evig runddans lik E8 i Ramfjord har opplevd.