Da UiT og Høgskolen i Finnmark slo seg sammen i 2013, ble det nye navnet på institusjonen «Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet». Ruller ikke av tunga akkurat. Navnet oste av kompromiss, og var åpenbart kun for å roe gemyttene i Finnmark. Alt tilsa at det kom til å bli skrotet så raskt som råd var, men pussig nok er det fortsatt i bruk. Og i stedet for å fjerne en åpenbart dårlig idé, har «arktisk» blitt hengende ved de fleste konstruksjoner i nyere tid. Vi snakker om en arktisk smitteeffekt.

Arctic Frontiers er et eksempel på hvordan arktisk-navnet har fungert som en merkelapp for å gi forskermiljøet legitimitet og troverdighet, og sånn sett hatt en positiv effekt. Ikke alle arktiske konstruksjoner har vært like vellykkede, men uansett er vi nå rede til å ta bruken opp enda et hakk.

Næringssjefen i kommunen, Magne Amundsen, hevdet på et foredrag i mai at det var nærmest livsnødvendig å profilere Tromsø som en arktisk hovedstad, ettersom ingen i Brussel eller resten av Europa vet at det bor folk her, ifølge ham. Hvordan han forklarer besøksrekord fra utenlandske turister, år etter år, vet vi fortsatt ikke.

300.000 er ingen gigantsum i andre sammenhenger, men hvis du fikk noe tilnærmet den summen til kultur, ville du brukt pengene på å lage reklame for Tromsø som arktisk hovedstad?

Det stopper heller ikke der. Administrasjonssjefen har bedt politikerne om å sette av to millioner kroner i året og opprette en treårig prosjektstilling, som skal lede det strategiske arbeidet med å styrke Tromsøs posisjon som arktisk hovedstad. Intet mindre.

Prosjektet går fra 2018 til 2022 og skal koste 12 millioner kroner, hvorav Troms fylkeskommune spytter inn 4,8 millioner. Allerede i høst ble Kirsti Methi ansatt som prosjektleder for Arktisk hovedstad. Det er også hun som leder kampanjen #MyArcticLife, som til nå har kostet kommunen 276.050 arktiske kroner til produksjon av reklamefilmer, bannere, annonser og en emneknagg.

Hvem er det som har definisjonsmakten for hva som gjør noe til en «hovedstad»? Hvis dette kun handlet om markedsføringsmidler, ville det da vært mulig for Båtsfjord å bli det, hadde det lokale næringslivet bare tødd ordentlig til? At administrasjonen og politikerne synes det er hyggeligere å sysle med grandiose, internasjonale prosjekter enn å rydde opp i kommuneøkonomien, er innlysende. Sykehjem, eldreomsorg, og skole er ingen match mot internasjonal politikk, men skal dette bli styrende for hvor vi legger igjen millionene?

Et annet problem er at kommunen kaster penger inn i en PR-kampanje uten å ha klare mål om hva de vil ha igjen for pengene. Snakker vi om penger fra EU til jernbane fra Finland, eller er det for å selge mer fisk? Er tanken å få støtte til et næringslivsprosjekt? Planene med kampanjen virker uhyre vage.

Å markedsføre Tromsø som en arktisk by, er naturlig og riktig, og sikkert smart i henhold til turismen. Å prøve å banke inn at det er den arktiske hovedstaden, virker i beste fall ynkelig.

Nuuk på Grønland (som vi på barneskolen kalte Godt Håp), har i snart 20 år brukt denne tittelen, uten at noen har ymtet om at det er unaturlig. I motsetning til Tromsø er Nuuk faktisk en hovedstad, sånn på ordentlig. Vi synes kanskje ikke danskenes plyndring av Grønland var nok, her skal Tromsø kommune inn for å stjele de siste restene.

Skulle man først lete etter andre hovedstadskandidater, finnes det langt bedre utrustede byer enn Tromsø. I Russland er Murmansk (325.100 innb.), Norilsk (135.000) og Vorkuta (85.000) klart større. Anchorage (298.200) i Alaska vil også gruse Tromsø ut fra de fleste måleparameterne. I Finland er Rovaniemi (63.000) en god kandidat, nesten jevnstor med Tromsø, og minst like god hva kulturliv angår. Og skulle vi først finne et riktig internasjonalt alternativ, er Svalbard-alternativene–Longyearbyen, Ny-Ålesund eller Barentsburg–solide kandidater.

Googler du «arktisk» vil det flomme over av isbjørnbilder. Selv om dette ikke er det mest essensielle her, forekommer det nok mange litt snodig at byen som påberoper seg å være hovedstad for alt det arktiske, ikke har det mest arketypiske, arktiske dyrelivet.

Forsøket på å gjøre Tromsø til arktisk hovedstad har en slags desperasjon i seg, på linje med at Harstad kaller seg «kulturhovedstaden i nord». Alle vet at Harstad ikke når Tromsø eller Bodø til anklene på det området, og det trenger man ikke engang google for å vite.

Og apropos Bodø: Husker dere tilbake til 16. mai-kampen for tre-fire år siden, hvor de på Aspmyra-gresset hadde fått lagt inn en stor logo som sa «Hovedstad i nord». Hele landet kniser fortsatt over pinligheten.

Jeg må nesten også nevne absurditeten som ble fremmet om å gjøre Vadsø til regionhovedstad. Kampanjen Methi leder minner sterkt om denne. Det blir som å utrope seg selv til konge mens Kong Harald er på do, i den tro at man fortsatt er det når han kommer ut igjen.

Tromsø som arktisk hovedstad har ingen legitimitet. På samme måte som å trykke «Hovedstad i nord» på Aspmyra ikke gjør Bodø til det, vil heller ikke en massiv kampanje gjøre Tromsø til noe mer naturlig hovedstad enn det tidligere var. Vi er en kul, arktisk by. Det får holde.

Hvis navnet ikke helt faller seg naturlig, nytter det heller ikke å tro at noen markedsføringsmidler skal endre på dette. I forbindelse med lanseringen av den store Snowman-snøparken på Bardufoss fikk et lyst hode overtalt kommunen til at også flyplassen burde endre navn. Hvilken reklameverdi ville det ikke ligge i å ha en flyplass som het Snowman International Airport?

I dag er Snowman-parken nedlagt, og eneste minnet om navneskiftet på flyplassen er et skilt jeg så sist jeg var der, hvor det sto: «Welcome to Snowman International Airport». Lokalt var det ingen som noensinne tok navnet i bruk, ettersom det var for unaturlig og håpløst. I dag tør ingen si det høyt, av redsel for å skape utslag av kronisk rødming i nærmiljøet.

I mitt hode virker det som om vi satser feil sted. Hadde vi vært like gode til å ta vare på Arktis som å sole oss i glansen av navnet, ville verden vært et bedre sted.