De er skuffa over de voksne som bare prater om klimaendringene uten at de gjør noe. Pliktoppfyllende som de var, spurte de sin kontaktlærer om fri for å streike. Det kunne læreren ikke love, men innlemma istedenfor «streiken» i undervisningsopplegget så heile klassen kunne få delta. Så nå males paroler om å redde kloden – med rektors velsigning. Torsdag 7. februar skal de ut og demonstrere mot voksnes unnlatelsessynder.

Historisk kan også regjeringen vår bli – med motsatt fortegn. Samme dag som dette gikk på lufta, kom nyheten om at regjeringen hadde bestemt seg for å bygge en tredje rullebane på Gardermoen. Begrunnelsen var nødvendigheten av å ta høyde for økt flytrafikk. Dessuten blei det hevda med tyngde at Gardermoen var navet i Distrikts-Norge. Arbeiderpartiet sikra solid flertall med sin støtte. Deres begrunnelse er så langt ikke kjent.

Borte var tydeligvis tanken om en mulig konflikt med både nasjonale og internasjonale klimamål. Innenlands målsetting er 45 prosent reduksjon av CO2-utslipp innen 2030. Idag kommer halvparten av CO2-utslippet i Nord-Norge fra transportbransjen. Fraværende var også bevisstheten om at folk i stadig større grad foretrekker moderne tog på avstander under 600-700 kilometer.

Det svenske X2000-toget slipper ut like mye CO2 på en km som et fly brenner unna på 2 cm. Så det er forståelig at mange på Helgeland heller vil ha en modernisert Nordlandsbane istedenfor den planlagte storflyplassen i området.

Sverige og Norge fikk nettopp ny regjering omtrent samtidig. I sin tiltredelsestale lovte Stefan Løfven at jernbanen i Nord-Sverige skulle fullføres. Kunne det spores liknende framsyn for Nord-Norge i Solbergs tiltredelsestale? Det fins vel en grunn til at nordmenn flyr dobbelt så mye som svenskene.

Solberg-regjeringen har faktisk bestilt en ny utredning av togstrekningen Fauske – Tromsø. Men mens utredningen nå pågår, blir vi stadig servert de gamle mytene om “for vanskelig og for dyrt” av oppdragsgiveren. Som om saken allerede er avgjort – flere måneder før utredningen skal på høring.

Mytene er gjentatt så hyppig og effektivt at mange her nord er blitt de ivrigste til å hevde hvor urealistisk dette togprosjektet er. Da er det bare for Makta å sitte musestille i båten og la folk sjøl nedsnakke forlenging av Nord-Norge-banen, som om klimavennlig sammenbindig av landet skulle være en umulighet.

Professor i anvendt matematikk, Erik Plathe, presenterte følgende erkjennelse i Jernbanemagasinet for ei tid tilbake:

«Lønnsomheten av et prosjekt vil aldri framkomme i noe regnskap. Spørsmålet er ikke om ei ukjent framtid med en moderne jernbane er mer økonomisk lønnsom enn ei fiktiv framtid uten utbygging. Spørsmålet er hvordan vi vil at Norge skal se ut i framtida, og hva vi tar oss råd til for å komme dit.»

Det virker sannsynlig at disse 11-åringene i Trondheim ikke ville hatt særlige vansker med å følge konklusjonen i professoren sin tankegang.

Emneknaggen #flyingless har dukka opp i sosiale medier der forskere deler kunnskap og erfaringer om å fly mindre. Både i Skandinavia og ellers i verden oppfordrer forskere til å ta kunnskapen de sjøl produserer på alvor ved å begrense sine egne flyreiser mest mulig. “Hvordan kan vi vente at andre gjør det, om ikke vi gjør det?” spør de. “Det dreier seg om planlegging og en ny måte å tenke på,” sier en av dem, som eksempelvis reiser med fraktebåt over Atlanteren og med tog til Toulouse, Lisboa og Marseilles.

Tenk om dette budskapet hadde trengt inn i politikerhjernene! Da kunne både fisk og folk også fra nord ta trailer/buss bare et lite stykke på en kort tilførselsveg, slengt seg på korresponderende stambanenett videre ut i verden – uten å etterlate seg gigantiske CO2-avtrykk.