Det er ikke lenge siden cruisenæringen nesten enstemmig ble hyllet og kritiske stemmer fra miljøorganisasjonene og stort sett bare MDG-politikere ble avfeiet som overdramatisering.

Slik er det ikke lenger. Mange har innsett at cruisenæringen medfører store utfordringer og det skrives nå på lederplass rundt omkring i landet at cruiseturismen ikke er bærekraftig for klima, miljø og oss mennesker og det kreves tiltak! Fjord-Norge har tatt steget og går foran med tydelige miljøkrav til næringen.

Barbara Vögele, gruppeleder og 1.-kandidat i MDG

Miljøpartiet De Grønne mener at dette gir store muligheter for Nord-Norge:

Mulighet til å lære av dyrekjøpte erfaringer andre cruisedestinasjoner har gjort.

Mulighet til å delta aktivt i utvikling av en helhetlig nasjonal cruisestrategi.

Mulighet til å støtte opp om de andre destinasjoners kamp for renere luft, et renere miljø.

Disse mulighetene lar Nord-Norge og spesielt Tromsø gå forbi – fordi nå har en gruppe nordnorske ordførere øynet helt andre muligheter for Nord-Norge.

Ordførerne snakker varmt om tidenes mulighet til å ta tilbake den posisjonen landsdelen hadde, "den gang midnattssol og Nordkapp var de viktigste salgsargumentene".

Videre sier de at "skal man lykkes fullt og helt, må dette være bærekraftig i ordets videste forstand." Hva er det de snakker om?!? Lykkes fullt og helt – med hva?!? Bærekraftig i ordets videste forstand?!?

Vi synes det er uhørt at ordførerne snakker om bærekraft samtidig som de ønsker velkommen miljøverstingene som er plassforvist på Vestlandet. Hvem sine talspersoner er de egentlig? Innbyggernes?

Det hadde vært en ærlig sak å si "Vi bryr oss ikke om Norges og Nord-Norges klimaforpliktelser, vi gir blaffen i Vestlandets kamp for en renere reiselivsnæring, hos oss er det penger i kassen som teller. Bare passasjerene bruker 860 kroner per dag, så kan dere slippe ut så mye som dere vil!" Det er det de sier! Fint innpakket!

Ordførerne misbruker ordet bærekraft så grovt, at det nesten ikke er til å fatte! Kan noen fortelle hvordan ordet bærekraft bør tolkes i utsagnet: "Dette har ikke Nord-Norge råd til å si nei til, også når bærekraft i alle ordets dimensjoner legges på vektskålen".

Hvor langt kan man tøye begrepet bærekraft før man blir avslørt som sjarlatan? Strikken er tøyet for langt i denne saken. Dette er dårlig skjult grådighet!

Det skrives videre: "Veldig mye (av kritikken) er basert på synsing og slurv med fakta". Menes det virkelig at man på Vestlandet synser og slurver med fakta når 15 store cruisehavner bestemmer at de ikke vil ha anløp av de mest forurensende skipene lenger? Eller er begrepene tatt fra næringens egne kommunikasjonsbyråer som feier bort fakta ved å kalle de for "fake"?

Ordføreren i Tromsø inviterer de forviste cruiseskipene til Tromsø. Jeg skulle gjerne få vite om det i det hele tatt ble vurdert å forankre et så tydelig signal i kommunestyret. Utspillet er nemlig i sterk konflikt med en rekke målsettinger i kommunens nylig vedtatte Klima-, miljø- og energiplan. Her er bare tre av mange eksempler:

Tromsø kommune ønsker å gå foran i reduksjon av klimautslippene i alt vi gjør, både som kommunal myndighet, tjenesteyter, tilrettelegger, innkjøper og eier. Enhver reduksjon i utslippene spiller en rolle. (…) det er viktig at Tromsø som arktisk hovedstad blir en foregangskommune i nord.

Kommunens CO₂-utslipp skal reduseres med 85 prosent innen 2030. Reiselivsnæringen utvikles bærekraftig i et klimaperspektiv. Målet bør være å minimere CO₂-utslipp regnet opp mot antall reisedager, inklusive reise til og fra Tromsø.

Kan ordføreren forklare hvordan utspillet passer sammen med disse målene? Eller mener ordføreren at miljøet kan settes til side bare det er nok penger å tjene?

Hvem tok egentlig initiativ til dette utspillet? Siden næringen er representert blant forfattere, må man nesten gå ut ifra at det var deres initiativ (uttrykket "slurv med fakta" tyder vel også på det).

Ordførernes utspill oppfattes av flere aktører som ren sabotasje. Når andre kommuner og reiselivsorganisasjoner viser at de mener alvor når det gjelder fokus på bærekraftig reiseliv, kommer Nord-Norge og spenner bein.

Det er også ren sabotasje av Tromsøs arbeid for å redusere utslippene fra privatbilismen. Hvordan kan ordføreren forsvare bompenger når hun samtidig inviterer utslippsverstingene i cruisenæringen hit? Hvordan er det mulig å ikke se det absurde i det?

Hvis "Tromsø kommune ønsker å gå foran i reduksjon av klimautslippene i alt vi gjør“, og hvis “det er viktig at Tromsø som arktisk hovedstad blir en foregangskommune i nord", må vi også oppføre oss slik og ikke selge våre egne miljøprinsipper for noen glinsende perler som masseturismen etterlater seg. Her er det ikke så mye som fremstår verdig en hovedstad.

Vestlandets miljøinitiativ gir Nord-Norge muligheter. Disse mulighetene bør vi gripe, istedenfor lukker vi øyne for det mest nærliggende.