Det spisser seg til i debatten om politiske rammebetingelser for politikkutvikling nord for Dovre. Norske Samers Riksforbund (NSR) utfordrer nu stortingspolitikerne etter at Stortingets kommunal- og forvaltningskomité besluttet å sende forslaget til lovfestet konsultasjonsplikt for stat, fylker og kommuner ("Prop. 116 L (2017–18) Endringer i sameloven») tilbake til regjeringen. Komiteen vil ha forslaget ut på høring før det kommer tilbake til Stortinget. Saksordfører Eirik Sivertsen (Ap) underrettet Sametinget om dette i et brev 31. januar. Det liker sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) svært dårlig. Hun har bedt om å få møte de parlamentariske lederne i Ap, H, Frp, Sp, SV, KrF og V med Stortingets saksbehandling på agendaen.

I «Saget» 26. februar kan en lese at Sametinget mener det ikke er grunnlag for å sende lovproposisjonen tilbake. Sametingspresidenten ber i et brev til de parlamentariske lederne, om at de sørger for at saken "blir behandlet som opprinnelig planlagt». Selve lovteksten er utarbeidet av KMD under konsultasjoner med Sametingsrådet/NSR og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Planen til Regjeringen og Sametingsrådet var at lovproposisjonen kun skulle sendes Sametinget på høring og at Regjeringen så skulle fremme lovproposisjonen hvis Sametinget i plenum godkjente lovforslaget. (Puss brillene og les setningen en gang til).

Kommuner og fylker skulle altså etter planen ikke høres. Kommunal- og forvaltningskomiteen ville det annerledes, og inviterte til åpen høring i komiteen 25. oktober. Fem dager før høringen i komiteen den 25. oktober, rykker Aili Keskitalo ut i mediene: «Den sjeldent breie politiske konsensusen som ligger bak lovforslaget gir forventninger om en ryddig og rask behandling i Stortinget». «Stortinget vil innen kort tid vedta regjeringens lovforslag for hvordan statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter skal forholde seg til det samiske folk», opplyser Ole Henrik Magga, Sven-Roald Nystø og Egil Olli, tidligere sametingspresidenter, i en kronikk på Nordnorsk Debatt i Nordlys 19.12.18.

I Sametingets planverk hvor de bærende elementer i Sametingets politikk er slått fast, kan en lese at “Samene er ett folk, og derav følger retten til selvbestemmelse”. ”Det vil være en sentral oppgave å innføre forhandlingsplikt mellom samene og norske myndigheter.Forhandlingsplikten må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig.” (Mer om alt dette på Sametingets hjemmeside).

Prosedyrene til Konsultasjonsavtalen av 2005 mellom Sametinget og Regjeringen/Staten definerer konsultasjoner som forhandlinger mellom to parter. Sametinget ser på forholdet mellom staten Norge og Sametinget som en mellomfolkelig relasjon. «Konsultert enighet» oppfattes som en inngått avtale som binder opp avtalepartene. Derfor uttaler sametingspresidentene Magga, Nystø, Olli og Keskitalo seg som de gjør. Når Staten og Sametinget er blitt enige, så blir det sånn. I alle fall har det hittil blitt sånn.

2019 har ikke startet som forventet hos NSR og NRL. Løftet i Jeløya-plattformen om ratifisering av Nordisk samekonvensjon, er ikke å finne i regjeringsplattformen til de fire samarbeidspartiene. Samelandsbevegelsen nådde heller ikke fram i Stortinget med krav om å erstatte "den samiske folkegruppe" med "samene som urfolk og/eller ett folk" i Grunnloven. Og nu, når det heller ikke går som smurt i saken om utbygging og lovfesting av konsultasjonsordningen, er det som forventet at sametingspresidenten ifølge «Saget», under samtalene med de parlamentariske lederne, vil be om en klargjøring av hvordan Stortinget behandler saker hvor det er oppnådd en "konsultert enighet" om forslag.

Det foreligger en politisk forståelse mellom NSR og NRL om arbeidet med samepolitiske saker. Urfolksrettigheter og ILO-169 er NSRs hjertesak. Selvstyre og lovfestet arealvern for samisk reindrift er NRLs hjertesak. Konsultasjonsavtalen med avtaleprosedyrer er «dialogverktøy» i NSRs og NRLs samelandspolitiske verktøykasse. Resultatet av dialogen mellom de parlamentariske lederne og sametingspresidenten vil forhåpentlig sette en stopper for en udemokratisk politikkutvikling nordenfjells hvor fortsatt eksotifisering og surfing på den sameromantiske motebølgen rettet mot en velmenende sørnorsk opinion med mangelfulle kunnskaper om samisk og nordnorsk historie, er bærende forutsetninger.