Debatt:

Ja til en kulturlandskap med plass til insekter, fugler og dyr!

Vi har lite data på utvikling i insektbestandene i Norge, men vet mer om fuglelivet. Siden fugler er gode miljøindikatorer som blant annet lever av insekter, er det grunn til å tro at fuglenes tilbakegang også er et varsku om mer dyptliggende problemer. Nye tiltak for fuglelivet vil hjelpe et bredt spekter av naturmangfold, også insektene.

KULTURLANDSKAP: Bygda Laukvik i Tromsø kommune. Foto: Håkon Steinmo 

meninger

Insekter er en nøkkelkomponent i økosystemene, både som nedbrytere, pollinatorer og næring for andre organismer. Også fugler gir oss mange nødvendige gratistjenester. De regulerer insektbestander og sprer frø. Opplevelsesverdien er stor: Hva hadde våren vært uten lerkas sang ute på åkrene, stæren ved fuglekassa og flokker med storspover og viper over landskapet, hastende på vei til egnede hekkeområder? Dessverre er dette rødlistede og truede arter i Norge.


Forskere frykter katastrofal kollaps i naturens økosystemer

En stor del av verdens insekter er truet av utryddelse, ifølge forskere. De advarer mot katastrofale konsekvenser for andre arter, økosystemer og mennesker.

 

Måten vi bruker arealene forandrer seg stadig, og disse endringene er hovedårsaken til at noen fuglearter går tilbake. Selv om de aller fleste fugler er trekkfugler, og påvirkes av faktorer på trekk og i overvintringsområdet, ser vi at artene klarer seg bedre i noen kulturlandskap. Vi har også kunnskapen vi trenger for å tilrettelegge for økt naturmangfold. Denne kunnskapen må vi ta mer i bruk. Slik gjør vi vårt for å hindre nedgangene i fugle- og dyrebestander som skjer over hele verden, og for å styrke økosystemene.

Det er stor enighet om at naturfremmende elementer i kulturlandskapet har stor verdi, og at naturmangfoldet særlig er knyttet til av dammer og fuktareal, åkerholmer, randsoner, veikanter, bekker og dammer.


Sjelden gjest observert i Norge for første gang: – Det er spektakulært!

I Norden er det fram til 2016 kun registrert 33 funn av arten. Fuglen som har slått seg til ro på Sørsjeteen er det første eksemplaret som er sett i Norge.

 

Gjennom å forbedre og øke tilskuddsordningene til miljøtiltak i jordbruket, og videreutvikle driftsvansketilskudd til skjøtsel og drift av ugjødsla og upløyde områder som slåttemarker og naturbeitemarker, får vi tilbake mer naturmangfold. Truslene og årsakssammenhengene er sammenfallende for mange av artene, og tiltak som gagner en art vil kunne bedre bestandssituasjonen for flere.

I Rogaland gir fylkesmannen nå støtte til blomsterenger, inspirert av den nye pollinatorstrategi fra regjeringen, mens jordbrukere i Time kommune får støtte til å sette av areal til vipa. Dette er tiltak som har visst seg å fungere andre steder, og som vi håper mange vil benytte seg av. Fylkesmannen er klar på at globale problem krever lokale løsninger, noe vi gjerne signerer på.

Vi må også ta vare på de restarealene som allerede finnes i kulturlandskapet. Forbud mot nydyrking av myr er her viktig, noe regjeringen har foreslått. Restareal og myr i tilknytning til kulturlandskapet er spesielt viktig for naturmangfoldet. Det vil være et paradoks dersom man bruker midler på å få tilbake de elementene som trengs, samtidig som man drenerer, dyrker opp og på andre måter ødelegger myr og fuktareal.

Effektivisering av produksjonen i norsk jordbruk har bidratt til at det samlede produksjonsvolumet i jordbruket har økt med over 85 prosent siden 1959. I samme periode er antall registrerte jordbruksbedrifter redusert fra 198.000 til 42.000, mens totalt jordbruksareal er knappe 2 prosent lavere. Med andre ord får vi stadig færre hender i jordbruket til å forvalte nesten like store arealer.


Forskere slår alarm om ærfuglbestanden på Grindøya: – Bare et tidsspørsmål før kolonien er borte

Ærfuglen finnes langs hele norskekysten, men de blir stadig færre. Nå har tromsøforskere funnet ut at nedgangen har sammenheng med stigende havtemperaturer.

 

Industrialiseringen av jordbruket er mer fremtredende i EU enn i mange av våre kulturlandskap, men det er også bevilgningene til kompenserende tiltak for naturen. EU brukte 178 milliarder kroner på sitt miljøprogram for jordbruket i årene 2007–2013. Likevel er altså situasjonen dramatisk for EUs fugleliv. 421 millioner fugler har forsvunnet på 30 år, størsteparten fugler knyttet til kulturlandskapet, som der dekker store områder.