Debatt:

Punktum for French-debatten – eller kommer det mer?

Nå som Joshua French-foredraget har blitt gjennomført, ønsker Arne-Wilhelm Theodorsen å oppsummere debatten som har vært.

Propaganda-turne: Arne-Wilhelm Theodorsen (innfelt) skulle ønske at Joshua French (her avbildet på hovedscenen på Kulturhuset denne uken) selv deltok aktivt i debatten om hans foredrag, som Theodorsen omtaler som en "propaganda-turne".  Foto: Frank Lande/Ronald Johansen

meninger

Dagen etter at Joshua French gjennomførte sin forestilling på Kulturhuset i Tromsø, diskuterte kommunestyret i Tromsø de prinsipielle sidene ved arrangementet.

Jeg satt ringside og hørte på debatten. Det var en fin debatt og jeg vil gi honnør til samtlige av dem som tok ordet i saken. Det ble en balansert debatt hvor ulike perspektiver i saken ble vektlagt på en respektfull måte. Jeg har fulgt denne saken i diverse mediene og fora siden jeg i begynnelsen av desember involverte meg med et debattinnlegg som fikk svært stor oppmerksomhet, og jeg har noen avsluttende tanker om hele saken.


Kommentar

Joshua Frenchs fortelling om de åtte årene i Kongo fremsto som en tørr Powerpoint-presentasjon

Joshua French gjorde sitt beste for å overbevise publikum om sin uskyld, men jeg ble likevel sittende igjen med følelsen av at han ikke har fortalt alt.

 

Ordføreren var klar på at hun anså dette som ubehagelig; ei forestilling med et budskap som hun på ingen måte ønsket å legitimere. Likevel fremhevet hun at det går et skille mellom hva som er ubehagelig og hva som er ulovlig, og at hensynet til ytringsfrihet gjør at hun derfor ikke ville eller kunne intervenere ovenfor kulturhussjefen i spørsmålet om gjennomføring av arrangementet.

Dette argumentet ble også gjentatt av en rekke talere fra ulike partier; det ble tatt klar avstand fra innholdet i selve arrangementet, men støtte til at hensynet til ytringsfriheten tilsier at også kommunens arenaer kan brukes til et slikt arrangement.


SV-politiker Gunhild Johansen mener folk bør boikotte foredraget med Joshua French

Gunhild Johansen (SV) vil ha en debatt om hvor grensen går for hvem som skal få bruke kommunens storstue. Kulturhussjef Erik Smith-Meyer ønsker debatten velkommen, men sier han gleder seg til å høre foredraget.

 

Jeg vil absolutt si meg enig dersom saken var så enkel, men det synes jeg ikke den er. Joshua French har i flere sammenhenger innrømmet – ja til og med skrytt av – at han har begått alvorlige lovbrudd i utlandet; han gjorde det blant annet i Lindmo-programmet på NRK. Dette er også ulovlig iht. norsk lov; norsk straffelov kan gis anvendelse på alvorlige handlinger begått i utlandet (iht. opplysninger fra Kripos).

Hans show er derfor ikke så uskyldig som ei sterk kontroversiell ytring, det dreier seg om å forsvare kriminalitet (lovbrudd), og da ikke bare forsvare det på generell basis, men forsvare/forklare/heroisere egen kriminalitet. Etter mitt skjønn balanserer dette i beste fall på kanten av hva som kan forsvares innenfor ytringsfriheten.


 

Så kan man si at French ikke er dømt av norsk rett og at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist, det vil si at de er dømt. Det er jo et klokt og godt prinsipp, men det er jo litt spesielt at en som åpent har innrømmet alvorlig lovbrudd legger ut på en slik propagandaturné, mens myndigheter vurderer om han skal tiltales (fortsatt utsagn fra Kripos).

Jeg mener at alle parter – også French selv – hadde vært best tjent med at skyldspørsmålet hadde vært avgjort av norsk rett før han iverksatte en slik turné. Da kunne han kanskje fått den rettferdige behandlinga som han med rette mener han ikke har fått i kongolesisk rett, og kanskje i deler av norsk presse også. Dette kunne kanskje også bidra til å «snu» diskusjonen fra et spørsmål om French eller ikke-French til en diskusjon om internasjonal solidaritet. Kanskje French selv kunne delta aktivt i den debatten?


Bakenga om Joshua French-bråket: – Jeg liker ikke at han tjener penger på dette

TIL-spiss Mushaga Bakenga har familie i Kongo og er sterkt kritisk til at den drapsdømte nordmannen Joshua French reiser rundt og tjener penger på Kongo-saken.

 

I løpet av tida siden jeg publiserte min artikkel har jeg mottatt en rekke henvendelser og kommentarer. Det har vært fint! Ingen av kommentarene har vært spesielt ondsinnede eller hatske. Noen er sterkt uenige med meg, mens andre er sterkt enige med meg. Måten debatten har gått på gjør at jeg har trua på at det kan være mulig å gjennomføre konstruktive meningsutvekslinger på nettet, uten å ty til hatefulle ytringer.

En klar observasjon er at en del folk; tilhengere av en åpen, liberal og demokratisk debatt, men uten spesiell erfaring fra krisehåndtering i krigsområder, sier som ordføreren at showet er usmakelig, men at hensynet til ytringsfriheten kommer først. Mange av dem som har vært ute i felt, derimot, de som har stått i ildlinja og beskyttet folk fra sykdom, sult, utbytting, overgrep og krig, har en mye klarere holdning av at ytringsfriheten har sin grense.


The Edge-direktøren om Joshua French-bråket: – Alle må få lov til å fortelle sine historier

Samfunnsdebattant Arne-Wilhelm Theodorsen mener ordføreren bør gi Joshua French scenenekt, men Røymo vil ikke blande seg. Verken The Edge-direktøren eller HT-sjefen ville nektet French å stå på deres scener.

 

Det er ikke greit at folk lager show hvor de forsøker å renvaske seg sjøl og forsvare sine ugjerninger begått i kriseområder, og det er ikke greit å bruke kommunal infrastruktur til å formidle slike show.

Nå er denne debatten over, og kanskje kan jeg håpe at alle som har engasjert seg, uavhengig av standpunkt (dette gjelder også meg selv), vil være litt mer opplyst og bevisst slike problemstillinger som denne saken reiser.


Mener at ordfører Røymo må gripe inn og gi Joshua French scenenekt

26. februar står Joshua French på scenen i Kulturhuset med foredraget «Dømt til døden». Samfunnsdebattant Arne-Wilhelm Theodorsen mener ordføreren bør nekte French en kommunalt eid scene, men Røymo vil ikke blande seg.

 

Men helt over er den kanskje ikke. For hva gjør vi neste gang? Den kan komme før vi selv aner det. For tida er spørsmålet om retur til Norge for norske kvinner som har begått alvorlige lovbrudd gjennom å reise til Syria, gifte seg med IS-krigere, fått barn med disse og på den måte vært en del av en terrororganisasjon og drømmen om et kalifat. Nå ønsker de å komme hjem. Statsministeren har uttalt at de bør få komme tilbake, men at de må regne med å bli stilt rettslig ansvarlig og straffeforfulgt for sine handlinger.


Kulturhussjefen ønsker Joshua French velkommen: - Vi driver ikke med sensur

26. februar til neste år står Joshua French på scenen i Kulturhuset med foredraget «Dømt til døden». Kulturhussjef Erik Smith-Meyer mener det er uproblematisk å gi French en talerstol.

 

Jeg er enig med Statsministeren i dette, vel å merke under forutsetning av at dette gjøres på en måte som ikke svekker rikets sikkerhet. Men sett at de kommer hjem, og at mens de venter på et rettslig oppgjør, får ideen om å lage en slags foredragsturné hvor de rettferdiggjør sine handlinger og som de reiser land og strand rundt med, før de er blitt anklaget og ev. domfelt.


Kripos: Kongo-oppdrag kan straffes i Norge

De skarpe oppdragene som Joshua French har bekreftet at han og Tjostolv Moland var på som leiesoldater i Kongo, kan ha vært brudd på norsk lov, skriver VG.

 

Tenk at det i beskrivelsen av foredragene kan stå (nesten identisk med promoteringa av French-foredraget):

“Saken om de norske kvinnene i Syria går inn i historien som en av de mest spennende sanne thrillerne som har skjedd i moderne norsk historie. Det er en historie om overlevelse og motgang under ekstreme forhold og hva som gjør at mennesket overlever selv i de mest håpløse situasjoner. (…) I foredraget deler kvinnene sin historie og sine erfaringer om krisehåndtering og motivasjon og om menneskets overlevelse i et av verdens farligste land. De norske Syria-kvinnene tar deg med på en utrolig spennende reise i sitt foredrag. Gripende og rystende på en gang."

Vil da kulturhussjefen i Tromsø rulle ut løperen og sette opp et slikt foredrag på programmet? Hvis så skjer, vil ordføreren og alle andre også her hevde at dette kan forsvares av kravet til ytringsfrihet?

Jeg forventer ikke svar. Men tenk likevel tanken.