I dag er det 8. mars. En dag de fleste av oss først og fremst ser på som en kampdag, men også en festdag. Vi feirer de som har kjempet kampene før oss – og vunnet, og vi markerer nye kamper mot urettferdighet, trakassering og skjevfordeling i samfunnet vårt.
I et av verdens mest likestilte land har vi mye å være stolt av, men likevel er vi ikke i mål. Gjennom historien har feminister før oss kjempet for likestilling mellom kvinner og menn. Men selv om forskjellene minker, har vi ennå en lang vei å gå. Vi ønsker et samfunn der kvinner og menn stiller likt og forskjeller settes til side.
Det er ikke tilfeldig at Norge er blant verdens mest likestilte land. Den norske modellen er kjempet fram av kvinner som organiserte seg og som sto på kravene om at alle skal ha like muligheter og rettigheter. Det kunne vært annerledes, og nettopp derfor feirer vi kvinnene som var modige og gikk foran. Vi skal fortsette kampen de startet, vi skal være modige og stille krav.
Høyre og Frp-regjeringa har satt likestillingen i revers. Etter fem år med H/Frp-regjering, har de satt rekord i å utfordre kvinners rett til selvbestemmelse. Under årets 8. mars-markering må vi igjen stå på barrikadene for kvinners reproduktive rettigheter og kvinners rett til å bestemme over egen kropp, liv og helse.
8. mars 2014 tok rekordmange til gatene for å vise at vi ikke aksepterte Høyre/Frp-regjeringas forsøk på å innskrenke kvinners rettigheter. I år har regjeringa nok en gang lagt kvinners rett til selvbestemmelse på forhandlingsbordet.
Igjen skal vi ta til gatene og sende en klar melding til Erna Solberg og co: Våre rettigheter er ikke oppe til forhandling! Klarer vi én rekordprotest mot regjeringa, klarer vi to.