28. februar sto ordfører Kristin Røymo (Ap) og kommunestyremedlem Øyvind Hilmarsen (H) fram i avisa iTromsø om å få fortgang i sikring av Sandnessundbrua. Ungdomspolitikerne har arbeidet med dette i årevis.
Vil ha selvmordssikring av Sandnessundbrua i løpet av året
Å sikre brua er et lite skritt i riktig retning og de fortjener applaus for initiativet. Men hvem bidrar til det neste skrittet?
For at endringer skal skje er det nødvendig med politiske føringer. Det er gjort et vedtak i kommunestyret om å utarbeide en handlingsplan for forebygging av selvskading og selvmord i Tromsø. Det skjedde på desembermøtet i 2018.
Vil økonomiske innsparinger føre til at utarbeidingen av handlingsplanen stopper opp? Det er i så fall bekymringsfullt.
De menneskene som har det så vondt at de ikke vil leve lengre fortjener at vi strekker oss langt for å gi god helsehjelp. Terskelen for å søke hjelp kan være svært høy for noen, og noen ber aldri om hjelp. Andre blir avvist når de søker profesjonell hjelp. En avvisning kan bidra til at den nedadgående spiralen eskalerer.
Den hjelpa man får er ikke alltid en hjelp som hjelper. For å vite hva som hjelper må man ha dialog. Å ansette mennesker med erfaringskompetanse, både egenerfaring og pårørendeerfaring, kan føre til bedre dialog, og kvaliteten på tjenestene kan bli bedre.
21. September 2018 var det et innlegg i Aftenposten som omhandlet at antall selvmordstall i Norge går opp, mens i Danmark og Sverige skjer det motsatte.
«Her har lokalpolitikerne trådt voksne og ansvarlig frem med et felles mål som er viktigere, nemlig å redde liv»
Danskene så at nedgangen de første årene skyldtes at metodene ble mindre farlige, og at de farligste sovemedisinene og mest giftige husholdningsgassene ble borte fra markedet. De har selvmordsforebyggende sentre i alle Danmarks regioner. Det er blitt mindre tabubelagt å snakke om selvmord, og at spesielt menn er blitt flinkere til å åpne opp om sine problemer.
I Sverige er tallene også reduserte. De sier at selve samtalen, det å snakke og skrive om selvmord er forebyggende i seg selv. Å begrense utskrivning av medikamenter til mennesker som er suicidale, bygge om tog- og T-baneperronger, sikre høye bruer og høyhus er andre forebyggende tiltak.
Det er bra at Sandnessundbrua blir sikret, men vi kan ikke stoppe der.
I 2002 vedtok Stortinget en nullvisjon. Denne visjonen handler om ingen drepte eller hardt skadde i veitrafikken. En visjon kan godt være litt ambisiøs og er nødvendig for at vi skal strekke oss litt lenger. Kan vår felles visjon være en nullvisjon, at ingen skal miste livet sitt ved selvmord?
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.
Det nytter å engasjere seg, det har ungdommene i Tromsø Ungdomsråd og Ungdommens Fylkesråd vist. Stor applaus og respekt for engasjementet. Stå på videre!
Vi har ingen liv å miste!