Fra sidelinja

En tid er snart forbi

Noen ganger råtner det på innsiden, selv om det er vanskelig å få øye på det utenpå. Det er ikke epler eller meloner vi snakker om nå. Det er regjeringen vår, skriver spaltist Herman Kristoffersen.

Bilde:  Foto: Stian Lysberg Solum

meninger

De er nå blitt fire partier som bruker mesteparten av tiden de har fått tildelt til å krangle seg imellom om hva som egentlig står i regjeringserklæringen. Tiden deres er fram til neste stortingsvalg. Det kommer om drøyt to år, mens gallupen faller som en stein. Høyre prøver nå desperat ved hjelp av gruppeleder Trond Helleland å holde konfliktene deres innenfor kabinettets vegger slik at vi uinnvidde ikke skal få se snurten av dem, men de er der.

En må være bra sløv for ikke å se at en regjering bestående av utpinte og skrantende KrF og Venstre, og et Frp som svekkes meningsmåling for meningsmåling, er en ytterst krevende situasjon. Hadde denne tomme krybba stått i stallen, ville alle spist alle.

Senterpartiet har nå passert finansministerens parti med god margin. Frp kjemper nå desperat for å holde seg over det kritiske merket på ti prosent av velgerne. Dumper de ned under dette, er det middelmådigheten og tilværelsen som småparti som venter rundt neste sving. Hvem blir da størst? Frp eller Rødt?

Årsaken til all denne elendigheten er at statsministeren vår, Erna Solberg, egentlig er ferdig med sitt prosjekt, den borgerlige flertallsregjeringen, og har nå mistet taket på det hele. Hun er blitt uinteressert og slapp, og går med på det meste for fredens skyld. Selv olympiske vinterleker på Lillehammer, bare nok kjendiser står fram og hjelper til med å piske opp den såkalte folkemeningen.

Herman Kristoffersen er fast spaltist i iTromsø. 

 

Nå ser det i stedet ut til å være Siv Jensen som administrerer våre felles sparepenger. Faren for at et Frp i panikkmodus prøver å kjøpe seg stemmer med disse er derfor overhengende.

De siste fem årene har de allerede brukt oljepenger som tilsvarer et helt norsk statsbudsjett. Nesten 1200 milliarder kroner. Det kommer av at selv tre prosent av avkastningen til oljefondet er fryktelig mye penger. Norsk økonomi går godt om dagen, men det svekker ikke villskapen til regjeringen når det gjelder å øse ut penger til alt de har blitt enige om i regjeringsforhandlingene. De agerer som om landet er i en dyp økonomisk krise, og ledende økonomer skriker over seg av denne uansvarligheten.

Siste skudd på stammen av tiltak som ødelegger finansene, er at de nå skal spandere på seg en ny fregatt til fem milliarder kroner som skal erstatte den båten forsvaret har liggende knust i fjæra på Vestlandet. De skal også bygge et nytt regjeringskvartal til femten milliarder. Dette skal skje under dekke av å være såkalt selvassurandør. Slik flytter man kostnaden utenom handlingsregelen og raker til seg en hel liten haug milliarder ekstra under det de kaller for «Streken».

Dette er derfor en regjering vi må bli kvitt snarest mulig. De ser ikke ut til å ville rette seg etter advarende pekefingre heller. Ser vi ikke her en administrasjon som er mett av dage og burde få sin avløsning snarest?

Det kommer imidlertid til å ta et par år. Både Venstre og KrF kommer til å ligge under sperregrensen mesteparten av denne tiden. Fiaskoen deres vil bli synlig for alle som følger noenlunde med i politikken her til lands. Frp vil dra innvandringskort etter innvandringskort og skape alle den uro de klarer, med det påklistrede gliset til pratemaskinen Sylvi Listhaug i front.

Men hva er alternativet? Alle ser nemlig hvem som lusker rundt i småskogen og sikler etter regjeringsmakt. For sportsfiskere så står gjedda i sivet allerede der. I vår fortelling heter alle disse Jonas Gahr Støre, og han er mer enn klar til å ta over sammen med Trygve Slagsvold Vedum. SV og Rødt er der de også, og vil danne en parlamentarisk bakvegg for å sette Jonas på denne jobben å være statsminister.

Det som irriterer mest for hele denne gjengen er de to årene de må labbe rundt i korridorene inne på Stortinget før de kan grafse til seg stafettpinnen. Vil noe bli bedre her til lands av dette? Ikke vesentlig. Oljepengene vil fortsette å renne ut over regnearkene i finansdepartementet. Om en skal oppsummere Arbeiderpartiets egne forslag til statsbudsjett i de siste fem årene, har de bare foreslått en besparelse på 14 milliarder av regjeringens 1200.

Om et par år får vi imidlertid nye statsråder som skal gli inn i baksetet i statens svarte biler med sjåfør. En ny nomenklatur av sekretærer og veskebærere skal skapes av politikere vi kanskje ikke har hørt om i dag engang, men som har solgt utrolig med lodd i AUF. Selv Trond Giske kan i visse scenarioer bli rehabilitert med noen stygge pikeflekker på rullebladet.

Ulvene er nok de som vil merke endringene best, for mange av dem vi bli skutt, og der man avstår fra bruk av oljepenger vil forslag til skatteøkninger fra fagbevegelsen fylle hullene i statsfinansene.

Ellers kommer lille Norge til å være omtrent det samme landet som før. Et lite og trygt land som stadig tror det er bedre enn alle andre. Den borgerlige flertallsregjeringen av i dag vil finne sin plass i historiebøkene der den vil bli nevnt sammen med Kåre Willoch sin fra syttitallet. Selv om få av oss så at den var nettopp det. Borgerlig altså.

Vi trodde den var bare veldig sliten.