Debatt:

Nord-Norgebanen – hvorfor ingen jernbane i dag?

Dette spørsmålet kommer stadig opp når folk diskuterer Nord-Norge-banen.

  Foto: Stian Jakobsen

meninger

På leit etter pålitelige svar dukket Wikipedia opp med en liten passus om tre årsakssammenhenger, datert 20.07.2018:

1. “Strekningen Fauske–Narvik har et svært vanskelig terreng med djupe fjorder og høye fjellmassiver. Kostnadene for en bane i dette området har tradisjonelt vært ansett altfor høye i forhold til å være verdt innsatsen for denne strekningen.”

Dette er ingen nyhet. Norge er et fjell- og fjordland. Hva som “tradisjonelt har vært ansett” er ikke svar på spørsmålet. Med dagens teknologi krysses dype fjorder, og fjellpartier gjennombores – uten at kostnadene setter en stopper for svære samferdselsprosjekt ellers i Norge.

Dessuten overser Wikipedia over halvparten av Nord-Norgebanen som for tida utredes: Strekningen Narvik–Tromsø. Allerede i 1913 ble de første befaringene foretatt i terrenget mellom Ofotbanen og Balsnes av Statsbanenes undersøkelseskontor. Resultatet viste at “en jernbane gjennom Troms fylke ville gå gjennom gunstig terreng, og den ville kreve rimelige anleggsutgifter.” (Kilde: Stambanen gjennom Nord-Norge, utgitt i 1949.)


Debatt:

På høy tid med Nord-Norge-banen

Folk flest er mildt sagt lei av en livsfarlig E6 som eneste landverts forbindelse mellom nord og sør, skriver Tromskomiteen for jernbane.

 

Tilbake til nåtidas Wikipedia:

2. “Luft, båt og veitrafikk oppfyller per i dag behovet for persontransport i landsdelene som ikke dekkes av jernbane. Dersom jernbane skulle legges til flere steder, tyder erfaringer fra andre steder at folk likevel skulle velge andre reisemåter, for eksempel fly fremfor tog på grunn av de store avstandene som er i landsdelen. (Togavstanden Bodø–Tromsø skulle for eksempel bli over 500 kilometer)”

Pussig nok sier Wikipedia i 2016 at denne strekningen er bortimot 500 kilometer og ikke over. Kan dette misforholdet skyldes at det er påvist at stadig flere foretrekker tog der reiseavstanden er under 500 kilometer?

Ifølge Jernbaneutredningen fra 1992 og NTNU-prosjektet fra 2017 vil den reelle togavstanden Bodø–Tromsø bli 433 kilometer, og mellom Bodø–Narvik 236 kilometer. Tog fra Bodø til Tromsø vil bare kreve omtrent dobbelt tidsbruk i forhold til en flytur, der oppmøtetid før avgang og ventetid på bagasje ved ankomst er inkludert. Derimot vil tog fra Bodø til Narvik ende omtrent uavgjort tidsmessig på grunn av oppmøtetid på flyplass og transport mellom Evenes og Narvik.


Samferdselsministeren snur om jernbane etter iTromsø-artikkel

Samferdselsminister Jon Georg Dale er ikke lenger overbevist om at jernbane til Tromsø er en dårlig idé.

 

Wikipedias tilbakeskuende betraktninger om “erfaringer fra andre steder” står i skarp kontrast til skolestreikene barn og ungdom som krever politiske strukturendringer for å minimere flytrafikken av klimahensyn.

Forskere ved Universitetet i Bergen har nylig fulgt opp dette kravet med en målsetting om å halvere sine egne arbeids-flyreiser til fordel for tog, og med dette ønske å være en inspirasjon og et forbilde for sine studenter. Hva med forskere og studenter ved nordnorske universitet og høgskoler? Godtar de et slikt utenforskap?

Wikipedias siste forklaringsmodell:

3: “Vegbunden trafikk med lastebil og trailere har i stor grad erstattet den tradisjonelle godstrafikken med båt de senere år.”

Istedenfor svar på hvorfor jernbane mangler, er denne observasjonen et tungt argument for at jernbane trengs. Tromsøregionen er et av de mest trafikkbelasta områdene i Nord-Norge. Våre veier er ikke i stand til å tåle belastningen av den økende tungtrafikken med sjømat ut av fylket og annet gods inn til fylket. For å hindre stygge møteulykker med død og lemlestelse, må gods vekk fra vei og over på bane.


Debatt:

Nord-Norgebanen er et strategisk løft

Oppfordringen til hele landsdelen er å stå samlet bak kravet om en moderne jernbanekorridor hele veien fra Trondheim til Tromsø, skriver Gunnar A. Kajander, nestleder i For Jernbane

 

Første episode av “Det umulige landet” vist på NRK1, handla blant annet om det svære samferdselsløftet som Bergensbanen var for 110 år siden. Den ble der kalt for datidas generasjons Harald Hårfagre-prosjekt siden banen knytta sammen øst og vest – ja, “hele landet” som det ble sagt. Vår tids Harald Hårfagre-prosjekt må bli å binde sammen nord og sør med jernbane. Da først kan vi si at hele landet er samla.

Spørsmålet om hvorfor ingen jernbane i dag, står fortsatt like ubesvart.