Skjenkepolitikk i dette landet er ikke lett å bli klok på. Mange avgjørelser tas av folk som i liten grad selv benytter seg av skjenkestedene, og som dermed ikke skjønner hvordan avgjørelsene påvirker næringsvirksomheten. Man får sågar ofte inntrykk av at avgjørelsene er tatt etter innfallsmetoden, der bestemmelser treffes vilkårlig.

Ved å overlate skjenkepolitikken til kommunene, får man også flere rare utslag. I dag er det for eksempel bestemt at folk som bor i Tromsø ikke skal få kjøpe alkohol på hverdager etter 01:30, mens innbyggere i andre kommuner kan drikke til 03:00. I nabokommuner der det praktiseres forskjellig får man latterlige utslag av drikkehandelslekkasjer. Samme med butikkøl og ølmonopol, som var vanlig før.

Det er fortsatt masse rart som skjer i skjenkepolitikkens navn. Advarsler og såkalte prikkbelastninger fra kommunen gis til skjenkesteder på de rareste grunnlag. Noen for å ha en ølmeny liggende på bardisken. Andre for å dekorere lokalene med over hundre år gamle bilder. Etter selv å ha jobbet flere år i denne høyst usikre bransjen, vet jeg alt om dette. Det kan tidvis være enormt frustrerende, fordi det er så forbanna uforutsigbart.

Jeg har alltid vært av den oppfatning av at det skal være lett å få, og ditto lett å miste, en skjenkebevilling. Det vil forenkle prosessen med nyetableringer, og dermed virke stimulerende for innovative folk med skaperkraft og næringsteft. Samtidig vil det rydde vekk useriøse aktører, som jevnlig bryter skjenkelovgivningen, og der man slår ned på viktige punkt i skjenkeloven, som servering til mindreårige og synlig overstadig berusede.

Denne gangen er det restaurantkjeden med det flotte navnet Egon som ikke får skjenkebevilling i kjøpesenteret Jekta. Kun Frp og Høyre stemte for å gi dem, og dermed har de fått nok et avslag. Om dette kan man mene så mangt. Jeg husker utallige og dustete avgjørelser i sentrum, der noen har fått bevilling, mens andre har fått avslag, der forutsetningene har vært de samme.

Man har argumentert for ikke å gi enkelte steder anledning til å servere alkohol utendørs, på gateplan, begrunnet med at barn skal slippe å bli eksponert for drikking. Samtidig som man tillater det andre steder. Tullete skjenkepolitikk, med uheldig, næringspolitisk forskjellsbehandling som faktisk resultat. Tidligere har også gatekjøkken og nyetableringer av gourmetrestauranter stilt likt når de har søkt. Det er så man har lurt på om avgjørelsene har blitt fattet i edru tilstand.

Når det gjelder en eventuell bevilling til restaurantkjeden Egon, er det iallfall en logikk å finne. Her har flertallet i formannskapet forholdt seg til kommunens ruspolitiske handlingsplan, og den sier at man i Tromsø kommune skal unngå skjenking i kjøpesentre. Derfor er det per nå ikke mulig å kjøpe alkohol på Pyramiden i Tromsdalen, eller Veitasenteret og Nerstranda i sentrum. Sistnevnte huser dog lokalene til Vinmonopolet, som også Jekta gjør, men der er det som kjent ikke lov å nyte alkohol, kun kjøpe den.

Med dette bakteppet vil det være svært underlig om det plutselig skal gis tillatelse til en restaurantkjede inne på Jekta, mens man nekter det samme på de andre, nevnte kjøpesentrene. For min egen del er dette problemet noe som vekker liten begeistring eller harme.

Å være inne på et kjøpesenter en lørdags formiddag, eller i julerushet, er i sannhet en av de situasjonene jeg befinner meg i, der trangen til å konsumere smertestillende i form av alkohol virkelig melder seg, men akkurat dette er neppe grunn nok til lempe på intensjonene i kommunens ruspolitiske handlingsplan.

At skjenking av alkohol gjerne kan forbeholdes sentrum, som et næringspolitisk ønske om å styrke et sentrum under press mot konturene av en hyppig debattert «sentrumsdød», er selvsagt også et argument, men da måtte man også forhindre skjenking i andre deler av kommunen, som noen utvalgte spisesteder på Kvaløysletta, Håpet, Hamna, Kroken allerede har. Det vil også være underlig å gi til en kjede på vei inn i Jekta, når man tidligere har gitt avslag til andre aktører samme sted.

Og da er man tilbake til noe så kjedelig som kommunens ruspolitiske handlingsplan, for det er eventuelt den man da må bestemme seg for å beholde slik den er, eller om denne skal endres til en mer liberal plan, der næringsvirksomhet settes foran striks edruskapspolitikk.

Det som er viktig er at skjenkepolitikken er konsekvent og forutsigbar, slik at de med næringsideer vet hva de har å forholde seg til.