By- og Landlista skrev i et leserinnlegg at dagens kommunestyre har svært få distriktsrepresentanter, og enda færre som taler distriktenes sak. Ingen partier ble i denne sammenheng nevnt, men det kom en nokså umiddelbar reaksjon fra Tromsø Ap der vi ble fremstilt som lite opplyste, fordi vi etter Aps mening ikke hadde fått med oss distriktsprofilen i kommunestyrets arbeid.

Når kommunestyret består av 43 representanter, med kun en representant fra Lakselvbukt og en fra Sjursnes så kan vi ikke skjønne annet enn at 2 av 43 må betegnes som få distriktsrepresentanter i dagens kommunestyre. At By og land-lista satser på å få flere representanter fra distriktene inn i kommunestyret burde de fleste være glade for.

Når vi leser skrytelisten over hvilke «høydepunkter» Ap hevder å ha fått på plass i disse fire årene, så blir man ikke videre imponert. Å beholde distrikts barnehagene både er, og skal være en selvfølgelighet. Et barnehagetilbud der folk bor handler faktisk om likebehandling, ikke om en «se hva vi har fått til» politikk. Men at dere klarte å stoppe forslag fra Venstre, KrF og Sp da de foreslo å legge ned alle legekontorene i distriktene, det er bra.

Noe man imidlertid stusser over er at dere på den ene siden hevder å jobbe for økt bosetting i distriktene samtidig som dere (i kommuneplanens arealdel) sier nei til omtrent alle som ønsker fradeling av boligtomter i distriktene.

Jeg er født og oppvokst i Tromsø distriktet og har også levd hele mitt voksne liv her. Tromsø-distriktet byr på mange muligheter, men (nesten) uten ordinær bussforbindelse blir bilen det eneste fremkomstmiddelet. Et dyrt alternativ, men slik er det. Og vi er mange i samme situasjon. Alt dette er kjent, men likevel ønsker flertallet – inkludert dagens distriktsrepresentanter – å tvinge oss som er prisgitt bilen til å betale en bompengesum som tilsvarer nesten ei hel (fagarbeider-) månedslønning hvert år, i mange år fremover, for å oppgradere veinett og sykkelstier i Tromsøs byområde. Distriktsvennlig er det i alle fall ikke.