Helse og omsorg er tydelig i sin tilbakemelding: Den foreslåtte innsparingen på 182 millioner er et umulig krav. Likevel ønsker både politisk ledelse og administrasjonen å sette fart i innsparingen.

De ansatte i helse og omsorgssektoren melder om et arbeidspress som er konstant høyt. Nå vil de heller ikke ha mulighet til å bli syk, på grunn av innsparingen av vikarer. Det blir dagligdags å måtte prioritere hvem som skal få sine grunnleggende behov dekket, og hvem som ikke kan få hjelp til å dusje, eller mulighet til å spise en varm middag, og hvilke medisinske behov som eventuelt kan settes på vent.

Vi leser også om bekymrede pårørende, om redde og utrygge eldre som trenger omsorg og hjelp i heimen. Og det skapes usikkerhet rundt mennesker med stort hjelpebehov som ikke får sine vedtaksberettigede tjenester – også som et ledd i den storstilte sparingen som skal settes i verk.

De fleste av oss har lært at det vi ikke trenger, det kan vi ta bort. Ifølge politisk ledelse skal det tas bort 264 årsverk i helse- og omsorgssektoren. Samtidig som det skal ansettes 55 personer på Tromsøbadet, for det trenger vi jo. Skal virkelig friske folk sin velferd gå foran de gamle og sykes helse, trygghet og verdighet i kommunen vår? Er det slik vi vil å ha det?

I formannskapsmøtet var partiet Høyre tydelig på at innsparingstiltakene må behandles politisk før de blir iverksatt. Dette er et syn som By- og Landlista også deler. Det er jo tross alt politikerne som til syvende og sist har ansvaret.