Det bør være hevet over all fornuftig tvil at EU er det største og viktigste samarbeids- og sivilisasjonsprosjekt vår verdensdel har sett. EU dreier seg om mer enn bare handel. Det er et samarbeid som omfatter både kultur, utdanning og andre samfunnsfelt. EU utgjør også det mest kraftfulle miljøinitiativ i den vestlige verden.
At EU også etablerer et forsvarssamarbeid synes jeg er fornuftig, i en verden som er i rask endring og hvor gårsdagens venner fort kan bli dagens fiender (og omvendt). Det er å håpe at Norge, som både seriøs og forutsigbar EU-partner gjennom EØS-avtalen, ikke blir et «utenforland» i disse prosessene.
Den ørkesløse brexitprosessen har til overmål vist hvor lite produktivt det er å bryte med et godt innarbeidet, europeisk samarbeid. Den tidligere stormakten Storbritannia kan ende opp med å redusere sin innflytelse i verden. I verste fall kan «Det forente kongerike» gå i oppløsning. Det tjener ikke på noen måte det vestlige samarbeid med ditto verdier.
I Norge har vi et hensiktsmessig og fornuftig forhold til våre viktigste handelspartnere gjennom EØS-avtalen. Det er betryggende at det er solid flertall i befolkningen, cirka 60 prosent ifølge ferske meningsmålinger, for å beholde EØS-avtalen. Dog ser vi at fremveksten av uansvarlig populisme, både på høyre- og venstresiden, utgjør en trussel mot vår velfungerende EØS-avtale.
EU-samarbeidet er kommet for å bli. Med 500 millioner direkte berørte innbyggere er det en høyst relevant maktfaktor i verden. Og det trenges.
Norge er en kvalitetsstat i den store sammenheng. Vi er et land som gjennom internasjonalt engasjement gjør at verden blir bedre. Vi har mye å bidra med. I så henseende er det synd og skam at vi ikke er fullverdig medlem av EU.