Debatt:

Fortsatt drivstoffavgift med GPS?

Man undres stadig oftere på hvorfor Statens vegvesen som offentlig instans vil fordreie fakta til befolkningen, skriver Terje Walnum i Tromsdalen.

Arkivfoto: Berit Roald / NTB Scanpix 

meninger

Vegvesenets Veronica Wiik og Vilrid Femoen hevder at det tar 5–6 år å få innført et GPS-system for veiavgifter i Norge. Påstanden brukes til å hevde at Tromsø ikke kan vente på et slikt system, fordi vi trenger bompenger raskere, etter Vegvesenets syn.

Man undres stadig oftere på hvorfor Statens vegvesen som offentlig instans vil fordreie fakta til befolkningen. De har for lengst diskvalifisert seg som objektiv og nøytral utredningsinstans. Likevel fortsetter de å overdrive, bløffe og vri på fakta i det som har med bompenger å gjøre.

Noen Tromsøfirmaer har vist at de har ferdige GPS-systemer som kan utføre prøvedrift straks politikerne ønsker det. Det betyr nå, i morgen og ikke om 5–6 år.

Vegvesenet mener at det tar 5–6 år å få til et landsomfattende system. De innrømmer at teknologien er til stede og virker. Men det som hører med av lovendringer, tillatelser, politiske beslutningsprosesser, utredninger mv. kan forlenge prosessen til 5–6 år.

Dette er fordreining av fakta. Et landsomfattende system trenges ikke for å drive forsøksdrift i Tromsø eller et mindre distrikt i Balsfjord eller Storfjord. (Prøvedrift bør egentlig utføres i en annen landsdel pga. holdningen hos Vv i Nord-Norge).

Prøvedrift skjer med dispensasjon fra vedtatte lovregler. Det er essensen i prøvedrift at nye lover kan vente. Så kan dept’et arbeide samtidig med nye regler mens prøvedrift finner sted.

Man kan også innføre nytt system for en kommune eller deler av en kommune (Tromsøya?) uten å ha nye lovregler og et ferdig, landsomfattende system. Det er bare å kalle det for prøvedrift og gi dispensasjoner.

Så Veivesenet feilinformerer om muligheter og forutsetninger for å få innført et teknisk avansert og mye billigere system. Kan dette være en sak for den nye digitaliseringsministeren, slik at somlebyråkratiet i Vv kan bli parkert?

Man er nødt til å starte et sted for å jobbe henimot et ferdig, landsomfattende system med alle tillatelser og lovregler på plass.

De kommende forhandlingene om byvekstavtale kan passe til å få fram grunnlag og forutsetninger for å begynne med elementene i et nytt system. Men man kan ikke basere seg på Vegvesenets utredningsgrunnlag. Man må få inn kunnskap om prøvedrift og teknologi med økonomi.

Vegvesenet er bare interessert i å forsinke et nytt system, fordi nytt system kan redusere eller forsinke VVS inntekter og budsjettkroner, med fare for at styring med alle veiavgifter kan forsvinne fra Vv.

Så Tromsøs lokale politikere bør kreve før forhandlinger at de får et utredningsgrunnlag med ekspertise til å diskutere nye systemer. Tromsø må ikke investere i bomstasjoner og bomsone-gjerder som blir utdatert om noen få år, sammen med hundrevis av bortkastede millioner som betales unødvendig av bompenger og av bileierne.

Bomsatser og maksbeløp for hver bil kan antydes til kr 16-18.000 pr. år, dvs. cirka 35.000 for flerbarnsfamilier med 2 biler. Dette betyr automatisk en stor belastning for mange familier i Tromsø. De fleste må innskrenke sine aktiviteter og redusere deltakelse i idrett, foreninger, kultur, vennebesøk etc. Hvordan kan dette liksom være en forbedring i levestandard?

Men dette er bare med de foreslåtte bomsatsene. Avgiftspartiene har allerede fått inn nye rapporter om heving av bomsatsene fordi de gir for lite penger i kassa. Hvis bompenger fører til redusert bilkjøring med flere elbiler, så må man også heve bomsatsene for å få inn nok penger. Det blir ingen ordentlig beløpsgrense uten å begrense ønskene om sykkel/gangvei-prosjekter.

Så nøkkelen ligger i hvilke veibygge-prosjekter som systemet totalt skal finansiere. Håkøyforbindelse, ny Kvaløyforbindelse, Tverrforbindelse og noen andre lar seg egentlig finansiere for seg selv med/uten egne bompenger. De to sistnevnte er for øvrig trafikalt unødvendige. Så har vi spesialveier for sykler, gange og kollektiv som ikke bør betales av bompenger fra bileierne, med mindre EØS-reglene eksplisitt tillater det. Da gjenstår bare de felles veiprosjektene som kan betales med litt forhøyet drivstoffavgift.

Vegvesenet bryr seg ikke med sosiale følger av å dele opp Tromsøya i 6 bomsoner med nye gjerder, sperringer, nye enveiskjøringer, nytt kjøremønster og lengre kjøretider med køventing. Det er ikke deres oppgave. Desto viktigere er det at byens politikere følger med. Men i denne saken er selve avgiftspartiene de samme som ville skrike opp om alle sosiale galskaper og fattigdom hvis bomforslaget kom fra noen andre.

Så Frps Sverre Hugo Rokstad skrev i avisene cirka 11. mars om sosiale konsekvenser av bomsonesperringer som egentlig er enda verre enn selve bompengene. De lokale politikerne som er med på dette, får bare være glade for at de slipper unna så billig at de bare blir avsatt til høsten, når de sover så kraftig i timen.