Vi har alle noe vi brenner for, om det er Tromsøbadet eller bompenger, eller begge deler. Dyrt blir det uansett, i allefall for innbyggerne. At bompenger/veiprising er vedtatt ser visst ut til å bety ekstra mye for spaltist Hilmarsen, som han ønsker å kalle seg.

Som vi allerede er kjent med er spaltist Hilmarsens eneste veifinansieringsløsning å innføre bompenger/veiprising. Han unnlater bevisst å nevne at dette vil slå svært skjevt ut og at det kommer til å bli kostbart for mange tromsøværinger. Man kan virkelig undres om det ikke har gått opp for denne spaltisten at veldig mange tromsøværinger med helt vanlige lønninger faktisk vil få betydelige økonomiske utfordringer hvis bompenger/veiprising skulle bli en realitet.

Å skambelegge tromsøværingene ved å kalle de som sier nei til bompenger for gratispassasjerer, og i tillegg antyde at disse blir uglesett av samtlige politikere i hele Norges land slik spaltisten også gjør, sier mer om spaltistens respekt for Tromsøs befolkning enn noe annet. At han og poengterer at til og med harstadværingene vil ta avstand fra oss, er litt bekymringsverdig, men mest ettersom vi nå har fått ny havneterminal.

I sitt svar etterspør spaltist Hilmarsen et alternativ til bompenger. Ja, et slikt alternativ er fullt mulig å fremskaffe. Hvert år betaler norske bilister milliarder i rene fiskalavgifter i form av årsavgift på bilhold. Store deler av avgiftene på bensin og diesel går også rett i statskassa.

La inntektene av disse avgiftene komme kommunene til gode, i stedet for å robbe innbyggerne. Hvert år fordeler staten inntektene ut til alle kommunene, basert på antall kjøretøyregistrert i hver kommune (etter data fra SSB). Jo mer biltrafikk i en kommune, desto flere midler til å betale for nye veier, sykkelstier, fotgjengerfelt, ja til og med fleksible transportløsninger i områder med lite trafikkgrunnlag (som ikke inngår i Byvekstavtalen).

Om det argumenteres med at målet er å få ned biltrafikken, vet tromsøværinger flest at det er langt fra festtaler til det nordnorske kollektivtilbudet. Hvilken finansieringsmodell vi benytter for å få spaltist Hilmarsens ønsker om gang- og sykkelstier i boks, burde være underordnet.

Poenget er å unngå at innbyggerne blir belastet med bompenger/veiprising. Selv om dette er ei ordning som må forankres sentralt, så vil dette også fullt ut la seg gjennomføre dersom det fins politisk vilje!