Tromsø er en by i kraftig vekst og har økende trafikk. Tidligere vekstutfordringer ble løst med nyskapninger som Tromsøbrua, tunnelsystemet, Fjellet parkeringsanlegg, verdens første rundkjøringer i fjell og Norges første og eneste drivstoffavgift.

Hele veien har det vært brukerbetaling, uten disse investeringene ville ikke Tromsø verken kunnet vokse eller fungere slik vi kjenner den.

Denne uka tok Bodø i bruk en ny tunnel og innfartsvei takket være deres bymiljøavtale. Harstad ruster også opp veisystemet gjennom sin avtale. De rigges for fremtiden. Men i Tromsø, den største og raskest voksende byen i nord har det har vært gjort svært lite på veisystemet de siste ti årene. Etterslepet øker.

Igjen nærmer oss kapasitetsproblemer, heretter blir køene mye mer merkbare enn i dag. Tromsø er også blitt svevestøvhovedstaden i Norge, det meste av støvet kommer fra trafikken. Venstre er overbevist om at vi trenger bedre fremkommelighet for bussene og tryggere forhold for myke trafikanter.

Bylufta må bli bedre, veiene sikrere og folk og næringsliv skal ikke sløse bort tid i økende kødannelse. Selv dagens trafikk koster næringslivet millioner, for tid er faktisk penger. Vedlikeholdsetterslepet er betydelig. Dagens finansiering med drivstoffavgiften er bare 30 millioner i året, det når ikke opp til de store behovene vi har, og statens bidrag er så lite at Tromsøbilistene nesten bare bidrar selv. Det er stadig flere som elbil eller hybrid, det gir mindre i kassa.

Det er på høy tid med et løft for hele trafikksystemet i Tromsø, for biler, busser, syklende og gående. I tillegg skal vi ta vår del av reduksjonen i klimagassutslipp. Regjeringen har ambisiøse miljø- og klimamål; fremtidens persontrafikk i byene skal ikke øke. Derfor må mange flere av oss ta buss, gå eller sykle slik at de som må kjøre bil kan få plass på veien.

Tromsø kommune har som eneste by i Nord-Norge fått mulighet til å forhandle om en byvekstavtale. Kommunen har med stort flertall vedtatt strategier for vei, kollektiv, gang og sykkel, samt brukerfinansiering, dette fikk stor støtte i et tverrpolitisk forlik. Ordningen skal være en dugnad mellom bilistene, kommunen, fylket og staten.

Drivstoffavgiften er planlagt avsluttet fra 31. juli, i forventning om en byvekstavtale. Også den planlagte økningen i busstilbudet fra 1. august med ny operatør forutsetter en byvekstavtale. Tromsø kommune gjorde alle nødvendige vedtak for over et år siden, men er ennå ikke invitert til forhandlinger.

Vi ser allerede at striden om bompenger gjøres til et stort tema av flere partier. Venstre anerkjenner at bompenger på mange måter er gårsdagens teknologi og at det kan oppfattes som lite rettferdig. Vi er jo vant med drivstoffavgiften. Et bedre alternativ kunne vært innkreving basert på kjørt distanse, målt med GPS-teknologi.

Datatilsynet har konkludert at personvernhensyn ikke er til hinder for en slik løsning. Venstre, som står for teknologioptimisme og innovasjon, fronter derfor GPS-basert veiprising som fremtidens løsning. Det gjør vi overfor våre politikere i regjering og storting i forkant av forhandlingene. Det ville være gunstig å gjøre Tromsø til pilotkommune for å høste erfaringer til nytte for hele landet.

Tromsø egner seg i særstilling godt til å være pilotkommune fordi byen har erfaring med innovasjon i finansiering av trafikkformål gjennom drivstoffavgiften i 25 år, denne er anerkjent og oppfattes som rettferdig, enkel og har lave driftskostnader. I en overgangsperiode kan denne forlenges til vi får noe bedre.

Tromsø Venstre jobber for dette på Stortinget og i Regjeringen som vi er en del av, og krever at også Statens bidrag til spleiselaget økes. Uansett type brukerfinansiering; i en ny ordning vil det være tak på hvor store utgiftene til brukerfinansiering for den enkelte kan være. Det ligger i forliket.

Det vil koste mer å kjøre bil i fremtiden, men belastningen må ikke bli urimelig. Vi må også se på mulige avbøtende tiltak som rimeligere buss eller et tak for månedlige bussutgifter for husstandene så det blir billigere for blant annet familier å ta bussen. Slike løsninger må finnes i samarbeid med fylket.

Tromsø Venstre anerkjenner altså at et betydelig trafikkløft må til, at videre trafikkinvesteringer forutsetter brukerbetaling (slik vi har fått viktige trafikkløft i over femti år) og vi står ved forliket om en byvekstavtale.

Vi er utålmodige etter å komme i gang med forhandlinger og krever en snarlig invitasjon til dette fra samferdselsdepartementet. En avtale må være fremtidsrettet, med moderne løsninger og til å leve med for innbyggerne i en allerede dyr by.

Det er mye som står på spill. Alternativet til ikke å gå inn på en byvekstavtale er et fortsatt underdimensjonert trafikksystem, økede køer, mer svevestøv og klimagassutslipp og fortsatt trafikkfarlige forhold for gående og syklende.

En byvekstavtale dreier seg om å rigge byen for fremtiden, for en renere, enklere, tryggere og mer effektiv by, det blir bedre for innbyggerne, miljøet, klimaet og næringslivet.