Debatt:

Om å leve mens man lever?

Illustrasjonsbilde  Foto: Keilen, Berit

meninger

Ja, det er spørsmålet jeg stiller meg etter å ha lest Cecilie Barth-Heyerdahls innlegg i Nordlys fredag 12. april 2019 med tittelen «Leve eller overleve?»

Utgangspunktet må da være at vårt lokalsamfunn selvfølgelig skal følge ordlyden i stortingsmelding som heter «Leve hele livet». Da vil aktiviteter som trim, konserter, kurs, barseltreff, sosiale sammenkomster, sangstunder, turer ut, fester og andre trivselstiltak bli en naturlig del av trivselskonseptet som Stortinget beskrev i sin melding?

Med stortingsmelding som bakgrunn, er det komplett umulig å forstå at de politikerne som nå styrer i Tromsø kommune overhodet ikke skal følges opp intensjonen i meldingen, men tvert imot ta fra de eldre livskvalitetene når de må flytte inn på eksempel Mortensnes sykehjem?

Og paradokset er at de samme politikerne som har kjørt kommunen ut i et økonomisk uføre som vi ikke ser enden på nå ønsker å bruke den årlige repeterbare løsningen som er å ta fra de svakeste i samfunnet for å justere budsjettet.

Anbefaler at de samme politikerne bruker speilet på badet om morgenen og sier «Vi gjør en god gjerning ved å ta bort trivselskoordinator på sykehjemmene.»

Det befolkningen må kunne forvente av de styrende politikerne, er å sette opp et realistisk budsjett til å styre etter i sin styringsperiode. Og nivået for helse- og sosialbudsjettet må vise hvilket nivå som de eldre må ha av støtte og hjelp.

Når det er etablert et så fantastisk tilbud som ho Cecilie Barth-Heyerdahl har greid å få til og det har hun til graden «ren Laud».

Politikerne kan ikke i ettertid saldere bort dette tilbudet for å få budsjett til i balanse, når dette igjen resulterer i å ta fra de svakeste!

Ønsker politikerne gode arbeidsvilkår i sommer der målet må være å få et realistisk helse- og sosialbudsjett på bordet!