Det skal bygges tettere og høyere sentralt i byen for å begrense transportbehovet. Det må produsere mere fornybar energi i verden, for å erstatte fossil energi som skaper store klimaendringer. Derfor tas de store energiressursene langs kysten vår nå i bruk.

Tromsø kommunes befolkning og næringsliv bruker om lag 1200 GWh elektrisk energi hvert år. Til neste år vil vindmølleparken på Sør-Kvaløya produsere om lag 800 GWh. Mesteparten av vårt strømforbruk vil bli dekket av de store vindmøllene, enten vi vil eller ikke.

De store energiressursene som ligger i værsystemene i Troms skal nå produsere enda mer fornybar energi. Våre elver og fossefall er bygget ut, gjør nedbør om til elektrisk kraft og har utviklet regionen. Nå skal de lokalklimatiske forhold som skaper mye vind utnyttes, og teknologiutviklingen har gjort dette kommersielt lønnsomt.

Kvitfjell ble velsignet av hele kommunestyret flere ganger. Raudfjell fulgte med, selv om kommunestyret i arealplanen sa nei. Landets energiressurser forvaltes nasjonalt og ikke lokalt. Det ville historisk ikke blitt bygget mye vannkraft i dette landet, om det lokale kommunestyret fikk bestemme om en stor foss skulle legges i rør. Denne kraftutbyggingen har gitt oss kraft som har vært nøkkelen til nye industriarbeidsplasser, utviklet mange lokalsamfunn og gitt nasjonen store eksportinntekter.

Øyvind Hilmarsen, spaltist

Verden er i endring og vi er nødt til å fase ut fossil energi på lang sikt. Den energien må erstattes av fornybar energi. Her i Troms og Finnmark har vi store muligheter. Finnmark har vært fremsynt og dannet Finnmark Kraft AS, som bla annet skal utvikle vindkraftressursene som Finnmarkseiendommen rår over. Troms Kraft as har bygget ut Fakken vindpark på Vannøya, som nå er blitt lønnsom.

Vindmølleparken på Sør-Kvaløya er utenlandsk eid og en slik kraftutbygging er nå mulig på vanlig kommersielt grunnlag uten subsidier. Derfor er det nå rift om areal til flere vindkraftutbygginger i Troms og Finnmark. Men dersom dette skal skje, er ikke det beste at grunneierne, de lokale og regionale kraftselskapene tar del i verdiskapningen?

Produksjon av fornybar energi skaper ikke i seg selv mange arbeidsplasser, men utnyttelse av energien gjør det. Lokalt næringsliv bør utnytte kraftressursene og skape lokale arbeidsplasser. Da vil utnyttelsen av naturressursene og avkastningen komme lokalsamfunnene til gode. Det er den eneste måten å få lokal aksept for slike utbygginger i fremtiden.

Transportbehovet må reduseres i fremtiden. Derfor må vi bygge tettere, høyere og sentralt i kommunen. På Storgatbakken reiser nå Solseilet seg, en boligblokk på 13.-etasjer. Det var noen, men få, protester når prosjektet ble godkjent. Det tar utsikt fra få, men blir svært synlig fra Storgata.

Man trenger ikke være særlig til profet for å skjønne det vil bli protester, forferdelse og fordømmelse. Det er bare å vente på skriveriene fra de brede, fargerike penslene i lokalpressen. Det blir nok manet fram tanker om nye monsterbygg og politiske opportunister vil nok forsøke å gjøre dette til en sentral sak i valgkampen.

Men tenk hvilket monsterbygg Sparebanken Nord-Norges hovedkvarter i Storgata fremsto som for hundre år siden. De andre byggene i nabolaget var små trehus på to etasjer med loft. Her kom det et gigantisk murbygg i en ny ukjent arkitektonisk stil, som var tre ganger så høyt, kastet lange skygger og tok utsikt fra mange. Hvem mener med hånda på hjertet at det ikke skulle vært bygd?

Det samme gjelder hotellet The Edge, det tok mange år å få vedtatt reguleringsplanen. Protestene var store, men i dag tror jeg de aller fleste er fornøyd med at byen fikk et høyst nødvendig hotell. Og flere hoteller er på gang. Nå vil Eiendomsspar bygge et nytt høyt nødvendig hotell, til protester fra de privilegerte som har fått seg leilighet på toppen av kjøpesentret Nerstranda.

Men disse prosjektene er helt i tråd med alle planverk som finnes av vedtatt politikk, både lokalt og nasjonalt. Vindmøllene og Solseilet vil endre og forskyve skalaene vi tenker i lokalt. Det vil gi muligheter for flere høye bygg fremover, selv om det på kort sikt sikkert vil bli stopp. Eller vil næringslivet presse så hardt på vår nye ordfører at denne nødvendige utviklingen vil fortsette?

Innbyggerne vil helst ikke ha endringer. Ingen høye bygg, ingen vindmøller og i hvert fall ikke noen bompenger. Helst skal alt bare være som det alltid har vært. Når vi må gjøre plass til 20 000 nye innbyggere fremover, som kreves det plass og nye veier.

Det vil ikke mangle på dem som vil hive seg på en populistisk linje og vil protestere mot disse prosjektene. Men de er nødvendige for å nå de globale endringer som er helt nødvendige for å berge klimaet og miljøet.