Den resulterte i en ny Fiskerioverenskomsten nå i mai. Mesteparten av Fiskerioverenskomsten var ferdig forhandlet i Geiranger i fjor høst, mens 3 punkter ble behandlet i en voldgiftssak i vinter/vår.

Av disse punktene har økningen av sturkturtrekk vært et høyt debattert punkt i sosiale medier. «Båteierne har vunnet igjen" og «Norges Fiskarlag består kun av redere, som jobber for seg selv". Jeg synes ikke at dette gjenspeiler det korrekte bilde av resultatet fra Forhandlingene.

Mannskapsseksjonen gikk til voldgiftsnemnda med 2 punkter; Fastsettelse av sats for beregning av leie og havarikvoter som de fikk fult gjennomslag for. Dekning av kurs og oppgradering av sertifikat som de og fikk fult gjennomslag for og som styrker fiskeren rettigheter om bord på deres arbeidsplasser.

Å ikke nevne punktet om strukturtrekket blir galt. Båteierseksjonen gikk til voldgiftsnemnda med krav om å øke strukturtrekket fra eksisterende 2,5 prosent til maks 5,5 prosent av netto fangst. Mannskapsseksjonen med krav om at det ikke skulle være sturkturtrekk. Det endelige resultat ble en halv seier for begge parter. Båteierseksjonen fikk medhold til en økning til 4 prosent mens Mannskapsseksjonen fikk redusert kravet fra motparten med 1,5 prosent. Selv om begge parter har vunnet og tapt så synes jeg selv at den «vanlige feskar» sitter som den største taperen.

Det er et faktum at vi i året 2019 ser en gruppe lønnstakere i Norge som går ned i lønn. Dette synes jeg å være irriterende. For å tjene mer, må den vanlige fisker arbeide mer for pengene i tillegg som han blir trukket i lønnen sin for ekstraarbeidet. Selv om man har gode rettigheter som fisker, så er det mange punkter som er taler for at vi sitter igjen som taper av tarifforhandlingene.

Når vi nå går et år med store politiske fiskerisaker på Stortinget, så vil jeg påberope at tilbakeføring av strukturkvoter må ligge fast etter den gjeldende praksis som ved innførsel av strukturkvoteordningem på 20 år. At mannskapene skal betale en andel av kaka for at kvotene skal kjøpes, så skal det trekket bort når kvoten blir dratt inn og fordelt til den respektive gruppen den kommer fra. Om det skulle bli endringer på dette punktet om 20 år for tilbakeføring, så vil jeg påstå at Stortinget er med på å undergrave lott-takers arbeidsforhold. Skal mannskap være med å fortsatt betale på strukturkvoter i 30-40-50 år eller i verste fall, evigvarende?

At Mannskapsseksjonen blir sittende igjen i de sosiale medier som syndebukken i denne saken, er ikke rettferdig. Administrasjonen, arbeidsutvalget og hovedforhandlingsutvalget har lagt ned et godt og solid arbeid som jeg synes vi kan være fornøyd med.

Det er et punkt hvor jeg synes vi kan bli bedre; organisering. Andelen av de cirka 11.000 fiskerne i Norge, er det dessverre en altfor liten andel som i dag er organisert i et lag eller forbund. Selv om jeg personlig er medlem i Norges Fiskarlag, så er det ikke sagt at det er den «riktige» organisasjonen for alle fiskere der ute. Men det skal sies at Fiskerioverenskomsten i dag forhandles mellom redere og mannskap i Norges Fiskarlag og for å gi den innflytelse som du ønsker til forhandlingene som tariffester store deler av fiskeri Norge, så anbefaler jeg å organisere seg i Norges Fiskarlag – en organisasjon for og av feskera.