I mai kom nyheten om at en av Nord-Norges fremste tidligere politikere har gått til First House. Etter Roger Ingebrigtsens famøse utgang fra Arbeiderpartiet og politikken i 2012 har han jobbet med PR i flere ulike firma, blant annet sitt eget «620 Kommunikasjon», før han nå har endt opp i First House.

PR-bransjen og bruk av PR-tjenester er betent og skaper stadig vekk kontroverser. I vinter ble First House-partner Sigbjørn Aanes et bindeledd mellom justisminister Tor Mikkel Wara og Statsministerens kontor (SMK), da Waras samboer ble siktet for anonyme trusler mot justisministeren. Aanes var tidligere Solbergs nærmeste rådgiver og statssekretær på SMK.

I 2013 ble Frp-politiker, og den gang First House-rådgiver, Sylvi Listhaug, betalt av Norges idrettsforbund for å forsøke å påvirke sitt eget parti til å si ja til OL – samtidig som hun satt i Frps sentralstyre, som var imot.

Bare de siste ukene har vi sett kraftige reaksjoner mot den nyvalgte idrettspresidenten Berit Kjøll og Håndballforbundet, som svidde av over 100.000 kroner på PR-byrået Zynk for å drive en kampanje for å få Kjøll valgt – uten at dette ble kjent for Idrettstinget før etter valget. Både pengebruken og metoden har vakt harme og avsky. Skjult påvirkning rimer dårlig med verdier «åpenhet» og «demokrati».

Dette er for øvrig andre gangen Kjøll havner i en nasjonal PR-skandale. I 2009 brukte hun svimlende 740.000 kroner på PR-hjelp av Geelmuyden Kiese. Hun representerte næringsdepartementet i Aker Holding AS, og kjøpte profesjonell PR-hjelp da hun havnet i konflikt med Kjell Inge Røkke, og det endte med store uenigheter om hvem som skulle ta regninga.

Mest problematisk blir det likevel når PR-bransjen selger påvirkning av politiske beslutninger. De siste årene har vi sett et stadig klammere samrøre mellom politikk og PR, og skillet mellom de to har stadig blitt mindre tydelig.

Denne uka kunne vi lese at First House-rådgiver Jorid J. Nordmelan møtte på Stortinget som vararepresentant for Arbeiderpartiet fra Nord-Trøndelag. Ikke bare har First House tette koblinger til beslutningstakere, de vandrer blant dem. KrFs toppkandidat i det nye storfylket Viken, jobber også som rådgiver i First House.

Slike rolleblandinger vitner om en hoderystende dårlig rolleforståelse fra politikerne som veksler på hvilke interesser de skal jobbe for, og fra partiene som aksepterer det.

De siste valgene har vi også kunne observere PR-rådgivere som får permisjon fra sine jobber for å jobbe med valgkamp for politiske parti. Der får de anledning til å direkte påvirke politikken som føres, samtidig som de har et lojalitetsforhold til PR-byråene de er ansatt i, og kundene sine. Etter valget kan de komme tilbake, og fortsette å tjene sine kunder etter å ha hjulpet med å ikle lokalpolitikere ordførerkjeder eller gitt rikspolitikere tilgang på regjeringskontorene.

Roger Ingebrigtsen har i kulissene vært en av Tromsøs mektigste menn, gjennom sitt nettverk, etter et langt i liv i pressen, politikken og kommunikasjonsbransjen. Men han trenger ikke være bevisst rolleblanding når han nå begynner å jobbe for First House. Han representerer ikke lenger Arbeiderpartiet eller Nord-Norge på noe som helst vis. For han blir det enkelt: Han representerer og jobber for dem som betaler han.

Med ansettelsen av Ingebrigtsen er det naturlig å anta at First House kommer til å forsøke å gjøre et fremstøt på det nordnorske markedet. Hans inntog i Norges mest beryktede PR-byrå bør virke som en påminnelse til nordnorske politikere om at når han og andre lobbyister gir dem råd, så er det ikke av godhet, raushet eller fordi de «heier på Nord-Norge», men fordi en kapitalsterk kunde betaler dem for å gjøre det.

Ingebrigtsen er en nær venn av Aps ordførerkandidat, Gunnar Wilhelmsen, og deltok i Wilhelmsens bryllup i Frankrike i 2016. Wilhelmsen har gjentatt flere ganger at han skal lytte til flinke folk rundt seg om han blir ordfører. Det er i og for seg en sunn innstilling. Men han må være veldig bevisst på hvem disse folkene representerer når han lytter. Det burde aldri være kortere vei til makta for First House, enn for kommunens innbyggere.

Det er verdt å minne om at Tromsøs tidligere ordfører Arild Hausberg, som har blitt håndplukket som leder i Tromsø Ap av Gunnar Wilhelmsen, sjøl var involvert i en skandale med First House. Han «fikk råd» fra First House, som var leid inn av Troms Kraft for å påvirke sine egne eiere og Aps kommunestyregruppe. Hausberg nektet først for kontakten med PR-byrået, men innrømte det da han ble konfrontert og kalte rådene for en «vennetjeneste» – tilsynelatende uvitende om at regninga ble betalt av Troms Kraft.

First House har ikke bare ansatt Ingebrigtsen – de har kjøpt hele nettverket hans. Og han kan skilte med et enormt nettverk i Nord-Norge, som han i hovedsak tilegnet seg gjennom et langt liv i politikken, etter at innbyggerne hadde gitt han tillit. Det nettverket, og kunnskapen om politiske strukturer, er blant varene som nå er til salgs.

Det er ikke alle som er enige i at man skal kunne selge påvirkning til organer man sjøl har sittet i og fått en inngående forståelse av. I USA tar nå den erkekonservative Ted Cruz, og den nye demokratstjerna Alexandria Ocasio-Cortez, begge til orde for livstidskarantene for medlemmer av kongressen til å jobbe som lobbyister. Forslaget er kontroversielt, men adresserer hvor problematisk det er at makten man får av folket senere skal bli til salgs på det private markedet, som all annen kompetanse.

Politikere må gjerne snakke med både lobbyister, PR-rådgivere og andre som søker å påvirke maktstrukturer. Men de må være svært bevisst på at dette er agenter på vegne en kunde som søker å påvirke beslutninger. Demokratiet svekkes i tråd med at skillelinjene mellom politikk og PR viskes ut.

Ingebrigtsen høstet stor respekt som politiker og visjonær, både i landsdelen og sentralt i Arbeiderpartiet. I nesten en hel yrkeskarriere har han vært i Nord-Norge og demokratiets tjeneste.

Nå tjener han dem som vil betale – hvem enn de er. For med skjulte kundelister er det uklart for offentligheten hvem Ingebrigtsen til enhver tid representerer. Men det er ikke lenger Nord-Norge.