Debatt:

Kjoselvdalen – uriktige påstander om folkehelse

Tidligere bedriftslege Anders Christensen har den 4. juni et innlegg der han fremsetter påstander som må imøtegås.

Kjoselvdalen skytebane  Foto: Ronald Johansen

meninger

Påstand 1: Regelverket forutsetter reelle målinger over tid, og ikke etter en hovedsakelig usikker teoretisk modell som i dette tilfelle (Rieber).

Svar: Dersom Christensen leser de støyutredninger som er inntatt i saksdokumentene vil han se at det for det første er foretatt støyberegninger basert på de beregningsmodeller som er foreskrevet av Miljødirektoratet. Disse regnes ikke som usikre. Jeg siterer fra veilederen til T-1442 (M-128): Beregninger gir vanligvis like nøyaktige resultater som målinger og er vesentlig billigere, samt at de gir bedre grunnlag for lik vurdering av støyen ved ulike skytebaner. I spesielle tilfeller kan det imidlertid være nyttig å foreta målinger, for eksempel for å fastslå graden av reflektert lyd eller for å supplere beregninger i vurderingen av spesielle dempingstiltak.


Debatt:

«Kommunehelseloven kan med stor sannsynlighet vise seg å være en alvorlig snubletråd hva gjelder å kunne bruke en fullskala skytebane i Kjoselvdalen»

Var det noen som snakket om høyt og vedvarende konfliktnivå? Tidligere bedriftslege Anders Christensen ser på støysituasjonen ved etablering av skytebane i Kjoselvdalen i sitt innlegg.

 

Støyberegningene viste at ingen bebyggelse får støy over grenseverdiene. På grunnlag av mistanke om reflektert lyd, ble det for Kjoselvdalen i tillegg gjort målinger i samsvar med de målemetoder som ifølge M-128 skal brukes. Jeg siterer fra støyrapporten: Målingene av reflektert støy viser at reflektert støy fra riflebanene vil være godt hørbar, men ikke vil overstige grenseverdien for gul støysone i boligområdet der målingene er foretatt.

Leirduebanen gir ikke reflektert støy av noen betydning. Enkelte steder vil reflektert støy etter støydemping av riflebanene ligge tett opp mot nivået på direktelyden, men fordi beregnet direktelyd alle steder er høyere enn den reflekterte støyen, gir ikke reflektert støy noen utvidelse av støysonene.

Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at målinger foretatt etter at banen er ferdig utbygd vil gi høyere resultater enn det de foretatte beregninger viser.


Debatt:

Kjoselvdalen skytebane i skuddlinjen

På vegne av befolkningen i lokalområdet håper jeg politikerne gjennomskuer Knagenhjelms ensidige innspill i et verdivalg som i virkeligheten handler om å vurdere beboernes helse og velferd (psykososiale forhold) opp mot skytternes krav, skriver Anders Christensen.

 

Påstand 2: Det eksisterer et lovverk utenfor godkjente støysoner hvor kommunehelsetjenesteloven (riktig betegnelse er folkehelseloven) kommer til anvendelse. Følgelig vil en kostbar skytebane ikke kunne brukes fullt ut til det den er bestemt. Christensen mener altså at selv om støynivået i Kjoselvdalen ligger under grenseverdiene fastsatt i T-1442, vil kommunehelsetjenesten kunne gi pålegg om retting.

Svar: Dette er ikke riktig. I forskrift om miljørettet helsevern § 3 – fastsatt i medhold av folkehelseloven – kan vi lese: Helsehensyn skal så langt som mulig ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer. Der annet regelverk fastsetter helsebegrunnede krav eller normer, skal det tas utgangspunkt i disse ved vurderingen av hvorvidt forskriftens krav til helsemessig tilfredsstillende drift, jf. kapittel 3, er oppfylt.

Som påpekt i mitt forrige innlegg, vil det alltid være noen personer som er ekstra følsomme for støy. Dette gir imidlertid ikke i seg selv grunnlag for å gripe inn med tiltak etter folkehelseloven når støykravene fastsatt i T-1442 er oppfylt.

Påstand 3: Det er ikke et krav om påviste helseplager, men det er tilstrekkelig med risiko for slike. Også forhold som bare medfører helserisiko for enkeltpersoner vil kunne begrunne et rettingstiltak fra kommunehelsetjenesten.


Skytebane-saken

Forskjellen på ett skudd og 500.000 skudd

På muntlig høring (23 mai) om regulering av ny skytebane i Kjoselvdalen og gjennom en rekke avisinnlegg har det kommet fram svært mange gode argumenter mot å bygge et stort skyteanlegg i nærhet til et boligområde og i et ettertraktet turområde.

 

Svar: I M-128 står følgende: I vanlige planleggingssituasjoner, der avstander og støyreduserende tiltak blir dimensjonert for å tilfredsstille retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging bør folkehelseloven og begrepet «kan ha innvirkning på helsen» ikke brukes. I motsatt fall vil folkehelseloven systematisk overstyre gjeldende plankriterier.

Når støyen fra skytebanene i Kjoselvdalen ligger godt innenfor støygrensene i T-1442 vil det altså ikke være grunnlag for å gi pålegg om innskrenkninger selv om det er enkeltpersoner som opplever støyen som plagsom.

Påstand 4: Min uttalelse om at TS driver fullt lovlig virksomhet på hundremetersbanen er høyst diskutabel. Christensen siterer fra ekspropriasjonsskjønnet der det er inntatt en setning om at ny 100-metersbane er beregnet på begynnere som vil skyte med kaliber 22.

Svar: For å forstå rekkevidden av skjønnet, må man ha kjennskap til ekspropriasjonsrett. I skjønnet er det for det første satt opp nærmere forutsetninger for bruken av banen – såkalte skjønnsforutsetninger. Her er det inntatt bestemmelser blant annet om tidsbegrensning i helger, om rett til hogst m.m. Disse forutsetningene definerer hvilke rettigheter skytterlaget har fått ved ekspropriasjonen. Det er ingen ting her som begrenser skytterlagets skyting til kaliber 22.


Nå sier politikerne nei til skytebane i Kjoselvdalen

Ap, SV og Rødt går mot administrasjonens forslag om å bygge ut skytebanen i Kjoselvdalen. Øyvind Hilmarsen er skuffa over at politikerne ikke klarer å ta en beslutning i saken.

 

Uttalelsene om kaliber 22 på 100-metersbanen fremkommer i den delen av skjønnet der det vurderes om grunneierne har krav på erstatning på grunn av støyulemper. Her har retten åpenbart misforstått hvordan 100-metersbanen var planlagt brukt. Det har aldri vært tale om å begrense bruken av 100 meter til kun kaliber 22, og slik har da banen heller aldri vært brukt i alle de år som er gått siden den ble bygget. Et eventuelt krav om at skytterlaget i fremtiden kun skal skyte med kaliber 22 vil ikke kunne få medhold i domstolene.

Oppsummering: Jeg har all forståelse for at Christensen gjør det han kan for å hindre vedtakelsen av reguleringsplanen for Kjoselvdalen. Jeg aksepterer at han opplever skytebanestøy som plagsom. Men leserne av innlegget hans må være klar over at han feilinformerer når han påstår at skytevirksomheten kan begrenses med hjemmel i folkehelseloven etter at banen er bygget. Og leserne må være klar over at Tromsø Skytterlag også uten den nye reguleringsplanen vil være i sin fulle rett til å fortsette sin virksomhet som i dag.