Kommentaren:

Det er viktig å bli sett – men kanskje ikke på den måten

Norsk overvåking er en demokratisk skandale, ifølge ham som sannsynligvis kan faget aller best.
meninger

Denne søndagen ble Edward Snowden for andre gang på kort tid intervjuet fra scenen i Trondheim, på direktelink fra Russland, hvor han siden 2013 har hatt midlertidig asyl. Han er etterlyst internasjonalt og siktet for spionasje og tyveri av statlig eiendom, men blir i enkelte kretser feiret som ytringsfrihetens viktigste forkjemper.

Edward Snowden har fortid som datatekniker i det amerikanske etterretningsbyrået CIA, og har drevet med datasikkerhet og overvåking siden 2006. Sjokkert over hvor omfattende krenkingen av privatfolks rettigheter var, bestemte han seg i 2013 for å dele gradert informasjon om det amerikanske etterretningsprogrammet PRISM, som drives av etterretningsorganet National Security Agency (NSA) i USA. Dokumentene avslørte et hemmelig samarbeid mellom NSA og amerikanske internettselskaper, som muliggjorde overvåking av internasjonal tele- og datatrafikk. Dette er verdens hittil største lekkasje fra amerikansk etterretning.

PRISM stammet fra tidligere president George W. Bush’ tid, og Snowden trodde Barack Obama ville rette på de grove overtrampene, da han fikk vite om dem. I stedet forsvarte Obama overvåkingsprogrammet, og karakteriserte det som «balansert» mot respekten for privatlivets fred.

Utenriksminister John Kerry var enda klarere i sine uttalelser: «Edward Snowden er en feiging og en forræder. Han har forrådt sitt land», uttalte han til Wired i august 2014. I USA er det imidlertid delte oppfatninger om det Snowden gjorde. Borgerrettighetsorganisasjonen American Civil Liberties Union (ACLU) forsvarte blant annet at han offentliggjorde dokumentene.

Snowden er også blitt tildelt en rekke æresbevisninger, og The Guardian og Washington Post fikk Pulitzerprisen i USA for journalistikken de gjorde med Snowden-dokumentene. The Guardian ble samme år kåret til Årets avis.

Det er imidlertid ikke bare USA som driver slik overvåking. At Russland og Kina gjør det, er veldokumentert. Men også hos oss skjer det. NRK har sammen med amerikanske The Intercept avslørt at det foregår omfattende datainnsamling fra Eggemoen ved Hønefoss. Det er, rett nok, fortsatt ikke fullstendig avklart om innsamlingen er lovlig eller ikke. Den norske etterretningstjenesten fremholder dog at de ikke driver overvåking i Norge.


NRK: Norge samarbeidet med USA om å hacke russiske datanettverk

Norge og USA har samarbeidet om å hacke russiske datanettverk. Formålet er å innhente etterretningsinformasjon om Russland, ifølge NRK.

 

Snowdens poeng er at problemet ligger i at det meste av kommunikasjon krysser landets grenser, blant annet kommunikasjon via Facebook og andre nettjenester. «Hvis alle land i verden sier de kan spionere på alle andre land og andre lands borgere, unntatt våre egne, så blir ingenting bedre», ifølge ham.

Selv med siste års opprenskning gjennom GDPR-reformen, kan man på ingen måte føle seg trygge. Huawei-skandalen, hvor den kinesiske mobilgiganten ble avslørt å drive med overvåking gjennom chipper i varene sine, viser hvor utstrakt dette har blitt.

«Det er mulig de finner ting som ikke er lovlige, men virksomheten der det ble oppdaget, er heller ikke lovlig. Skal lovene da endres for å tillate det? Det er mulig at dere ønsker det. Men det må være en åpen debatt om det», sa Snowden. Mangelen på åpenhet og manglende debatt om lovforslaget som kan gi e-tjenesten utvidede rettigheter, er en demokratisk skandale, ifølge ham.

Lovverk i Tyskland, Storbritannia, Frankrike og USA er endret for å gi etterretningstjenestene utvidede særrettigheter. Ifølge Snowdon har etterretningsorganisasjonene misbrukt de rettighetene de har i stort omfang. Vi har naivt sittet der og fått vår tillit misbrukt.

Utgangspunktet til Snowden er veldig likt det Julian Assange og WikiLeaks hadde. De fikk tak i klassifisert materiale om hva som ble bedrevet av myndighetene i en rekke land, og offentliggjorde dette. Forskjellen på de to er at Assange i ettertid har brukt det hemmeligstemplede materialet til å hjelpe blant annet russiske og kinesiske myndigheter, og var bidragsyter til at Trump ble valgt. WikiLeaks har på mange måter gått over til å bruke avsløringene som et våpen for å forhindre demokrati.

Da WikiLeaks-sjefen 11. april i år ble lokket ut av Ecuadors Ambassade og arrestert, var det ikke mange som hyllet mannen for hans jobb for ytringsfriheten. Edward Snowden har imidlertid æren stort sett i behold, selv om noen kritiserer ham for å først avsløre USA, og så velge å godgjøre seg med Putin, slik at han fikk midlertidig eksil i Russland, et land med hundre ganger mer frynsete menneskerettighetsrykte.

Når det er sagt, ville vel arrestasjon på livstid blitt alternativet for Snowden, så helt uforståelig er det ikke. På samme måte som at varslere sjelden blir populære på arbeidsplassene de kommer med avsløringer om, er heller ikke Snowden høyt verdsatt hos myndighetene i USA. Assange har imidlertid fått støtte fra Trump på Twitter, men det har nok direkte sammenheng med hans innsats for å sverte Hillary Clinton.


Nytt rettsmøte i Assange-saken neste år

USAs krav om utlevering av WikiLeaks' grunnlegger Julian Assange skal behandles i et nytt rettsmøte i februar 2020, har en domstol i London besluttet.

 

I Norge ble Snowden i 2015 tildelt Bjørnsonprisen for sitt «arbeid for personvernet, og for å rette et kritisk søkelys mot staters overvåking av sine egne og andres innbyggere».

Selv om det han sier og gjør er omstridt, kan det likevel være en fordel å låne øret når han hevder: «Det er ikke en etterretningsskandale dere må passe dere for. Det er en demokrati-skandale».