Torsdag 13. juni ble lov om forbud mot pelsdyroppdrett vedtatt med et sterkt flertall i Stortinget. Partiene har lyttet til sine velgere – hvor støtten til loven er tydelig hos så godt som alle partier, fra Rødt til FrP. Kun Senterpartiet var klart imot at vi nå får et lovforbud mot pelsdyroppdrett – selv om en like stor andel av deres velgere er for loven som de som er imot.

De siste ukene før loven ble vedtatt har mediene hyppig brakt reportasjer om pelsfarmere som krever mer penger fra staten, og Senterpartiet har fått kaste rundt seg med påstander om at pelsdyr i bur er «god dyrevelferd». Men flertallet av nordmenn vet hvem som er de virkelige ofrene – dyrene som i årevis har blitt avlet til et liv i en nettingboks. Vi vet at årelang forskning på dyrenes behov er tydelig på at de ikke kan få et godt liv i bur. Vi vet at de norske veterinærfaglige instansene lenge har tilrådet avvikling. Vi vet at en rekke land allerede har avviklet nettopp av hensyn til dyrenes behov.

Og endelig er Norge blant de landene som tar pelsdyrenes egenverdi og behov på alvor. Endelig har vi fått en lov på dyrenes premisser. Over de siste årene har NOAH opplevd seire i flere viktige kampanjer – slutt på eksotiske dyr i sirkus, løfte om landsdekkende dyrepoliti, og nå slutt på å holde dyr i trange bur for pelsens skyld. Dette er det særlig ett parti som ikke setter pris på. Senterpartiet har utpekt seg selv til NOAHs «motpol» i saker som omhandler dyr – de har forsøkt å tviholde både på fastlenkede elefanter og pelsdyr i bur. SP-politikere har til og med uttalt at man må ha disse utnyttingsformene som en «buffer» mot kritikk av andre typer dyrehold. Dette er en skammelig strategi – man ønsker at pelsdyr skal fortsette å lide i bur, slik at folk ikke «oppdager» at også griser i trange binger og kyllinger i overfylte haller trenger vår oppmerksomhet.

Det er imidlertid også en nytteløs strategi. Det er ingen hemmelig at intensiv dyreproduksjon ikke gir rom for å respektere dyrenes individuelle behov og egenverdi – slik dyrevelferdsloven paradoksalt nok krever. Kunnskap om at dyr er likere oss enn noen ønsker å tro, er også lett tilgjengelig for dem som ønsker å vite. Dyr har relasjoner til hverandre, føler sorg, smerte, frykt, frustrasjon – spekteret av følelser vi kjenner igjen hos oss selv har vi «arvet» fra de andre dyrene.

Likevel behandler vi dem som de var følelsesløse varer. Enten det er hannkyllingene som kvernes i hjel levende, grisungene som drives inn på slakteriet etter et liv i noen få kvadratmeters binger, kalvene som tas fra moren rett etter fødsel, kuene som fortsatt tilbringer store deler av livet bundet til bås, hønene som fortsatt sitter i bur for å produsere egg eller broilerkyllingene og kalkunene som strever med kropper som vokser altfor fort – det er all grunn til å vie stor oppmerksomhet til disse dyrenes skjebner.

Når pelsdyr nå endelig – eller i alle fall når overgangstiden til 2025 er over – vil slippe å fødes til et liv i bur, har politikerne vist at de kan sette dyrs behov foran næringsinteresser. Det er viktig i en tid hvor stadig flere ser hvor alvorlige konsekvenser vår profitt-tenkning og utnytting har fått for dyr og natur. NOAH håper at flere politikere fremover vil vise at de klarer å sette dyrs interesser fremfor pengeinteresser også i andre saker – og ikke minst ta avstand fra Senterpartiets politikk om utnytting for enhver pris.