– Lærlingen er Nord-Norges viktigste ressurs

For at næringslivet i Troms og Finnmark skal kunne fortsette å vokse og utvikle seg, er vi avhengige av nye og dyktige fagfolk.

Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix 

meninger

NAVs bedriftsundersøkelse fra 2019 viser at 23 prosent av virksomhetene i Troms har rekrutteringsproblemer på grunn av for få kvalifiserte søkere. Vi har med andre ord et næringsliv som ønsker å utvide og skape flere arbeidsplasser, men som ikke får muligheten på grunn av mangel på fagfolk.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har rundt ni av ti virksomheter i Troms og Finnmark færre enn ti ansatte. Tallet er ikke overraskende, og viser at vi har mange små bedrifter rundt om i regionen vår som er med på å skape fagmiljø og arbeidsplasser. De fleste av disse små bedriftene har imidlertid få ressurser og lite kapasitet til å i tillegg kunne drive med opplæring, som igjen gir en høyere terskel for å kunne ta inn lærlinger. Dette er en av grunnene til at én av fire av landets lærlinger i dag står uten lærlingplass. Å utdanne lærlinger og skape lærlingplasser er et felles ansvar og noe som hele samfunnet nyter godt av.


Vinjar (19) satte historisk rekord da han ble nordnorsk mester

Tromsø-gutten sto for tidenes beste resultat under NNM i byggfag for lærlinger.

 

Høyre mener yrkesfagene er avgjørende for å skape et sterkt næringsliv, som kan bidra til nye arbeidsplasser og verdiskapning i regionen vår. Det er også viktig da de vi utdanner her i Troms og Finnmark har større sannsynlighet for å bli værende. Yrkesfagene må få større oppmerksomhet og anerkjennelse slik at flere ønsker å bli yrkesfagsarbeider, og slik at næringslivet vårt får den nødvendige kompetansen de trenger for å utvikle seg. Høyre vil ha et yrkesfagsløft i Troms og Finnmark, og for å få det til må vi starte med to ting.

For det første må vi gjøre yrkesfagopplæringen bedre og tørre å prioritere de yrkesfaglinjene som Troms og Finnmark har behov for. Da må det i selve yrkesfagopplæringen legges til rette for et tidligere og tettere samarbeid mellom skoler og bedrifter. Det er lærlingen og det praktiske som må stå i sentrum, og derfor mener Høyre at vi må innføre en vekslingsmodell på alle videregående skoler. En vekslingsmodell vil gjøre at elever som av ulike grunner ikke ønsker å bruke de to første årene på en skolebenk har større frihet til å gå rett i praksis. Fokuset må være på faget eleven skal spesialisere seg i.


Ga innspill til næringslivet: – Vi vil ha trikk oppe i lufta

Hva skal til for å få ungdommer til å reise kollektivt og besøke et museum? Tirsdag spurte politikerne og næringslivet ungdommene selv.

 

For det andre mener Høyre at vi må gjøre det mer attraktivt for bedriftene å ta inn lærlinger. Før Høyre kom i regjering i 2013 sto lærlingtilskuddet nærmest urørt, men fra 2013 og fram til i dag har regjeringen økt lærlingtilskuddet en rekke ganger. Økningen har bidratt til en nasjonal økning i lærebedrifter med over 18 prosent, og hele 32 prosent kun i Finnmark. Men vi er enda ikke i mål, derfor må vi sørge for at denne utviklingen fortsetter. Det offentlige og private må også ta et større samfunnsansvar med å ta inn lærlinger. Høyre mener at det derfor alltid i anbud og levering av varer og tjenester, må stilles krav til at bedrifter og underleverandører til fylket har lærlinger og tar inn lærlinger.


Toppkarakterer i alle fag: Nathalia fikk «Maxi-Yatzi» på vitnemålet

Da Nathalia Sokolinski fikk én femmer på vitnemålet i første klasse bestemte hun seg: Det skal ikke skje igjen!

 

Høyre satser på yrkesfag. Vi vet at Norges viktigste ressurs er dyktige fagfolk. Satsingen har vist seg å gi resultater, og Høyres politikk har slått alle rekorder i både antall og andel læreplasser og lærlinger. Mens Arbeiderpartiet snakker om yrkesfag, leverer vi ikke bare politikk men også resultater. Dette skal vi fortsette med i det nye fylket Troms og Finnmark.