Debatt:

Har vi plass til Betzy?

Uten ubehaget rundt «Han Roald som Betzy» risikerer vi å vedlikeholde de skjevhetene og maktstrukturene vi ønsker å tro tilhører Betzys tid og ikke vår egen.

«LIKE BETZY»: De midlertidige endringene på Roald Amundsen-statuen i forbindelse med utstillingen «Like Betzy» har vakt reaksjoner.  Foto: Preben Olsen

meninger

Lørdag 15. juni skjedde det noe midt i vår arktiske hovedstad. Da vi åpnet utstillingen «Like Betzy» på Nordnorsk Kunstmuseum, avduket vi samtidig installasjonen «Han Roald som Betzy» på Roald Amundsens plass.


Kunstnere endret på Amundsen-statuens utseende: – Noen kan bli provoserte

iTromsø fikk søndag tips om vandalisme på Roald Amundsen-statuen. Den antatte vandalismen viste seg å være kunst

 

Med et par enkle, ufarlige grep ble Tromsøs monument over en av Norges største polarhelter døpt om til noe litt annerledes. Noe som fortsatt er Roald, men ikke helt.

Betzy Akersloot-Berg (1850 – 1922) var en suksess i sin samtid, en fascinerende kunstner som reiste i hele Europa og formidlet den nye nasjonen Norge gjennom sine malerier av kyst og hav. Hun brukte en trekasse med flagg, ganske lik den som Roald står i nå, for å komme i nær kontakt med naturen hun malte.


Raser mot endringer på polarheltstatuen: – En krenkelse av Roald Amundsen

Høyre-politiker mener endringene av Roald Amundsen-statuen må fjernes straks, og er kritisk til kommunens velsignelse av prosjektet.


Med sine malerier av Nord bidro hun til å skape det bildet vi har av oss som nasjon i dag, på samme måte som Peder Balke og Otto Sinding. Ikke ulikt hvordan Roalds polarekspedisjoner, som overlapper i både tid og rom med Betzys reiser, formet vår nasjonale selvforståelse og vår arktiske identitet.

Hva er det vi forteller om oss selv som by, som landsdel, som nasjon? Hvem bestemmer hvem får plass i bybildet og i skolebøkene? Hvem har bestemt at Betzy skal være praktisk talt ukjent i den norske kunsthistorien, med bare ett maleri i Nordnorsk Kunstmuseums samling og to på Nasjonalmuseet?


At den arktiske hovedstaden ikke har en eneste navngitt statue av en kvinne? Kanskje Norge ikke er det eksemplarisk likestilte landet vi liker å tro at det er? Ved norske auksjonshus står kvinners kunst for kun fem prosent av salget.


Tromsø har ingen statuer av navngitte kvinner

Det står tolv statuer og byster i Tromsø som hedrer navngitte personer. Alle disse er menn.

 

Bare 13 % av Nasjonalmuseets samling er laget av kvinner, svake 29 % hos Nordnorsk Kunstmuseum. Bare 11 % av kunsten som kjøpes av museer og samlinger er av kvinnelige kunstnere. Mer stygg statistikk fra den kjønnsskjeive kunstverden har vi hengt opp i Nordnorsk Kunstmuseum nå, blant vakre oljemalerier av Betzy.


Debatt:

Hva ville kunstmuseets direktør si om noen rigget til et «opptrinn» på et av maleriene i hans utstilling?

Innleggsforfatteren reagerer på Nordnorsk kunstmuseums endringer på statuen av Roald Amundsen.

 

Dette handler ikke om Roald. Han er i denne sammenheng bare en representant for menn på sokler. Vi hadde gjort det samme om statuen like utenfor museet var av Nansen, Adolf Thomsen eller Kong Haakon.

Vi vil skape et rom hvor det er plass til både Roald og Betzy, og Wanny og Cora og Elsa Laula. Prosjektet er ikke et lettvint jippo for å skape oppmerksomhet rundt Nordnorsk Kunstmuseum, det er formidling av de tema vi ønsker å løfte fram med utstillingen Like Betzy.


Debatt:

Kast Amundsen på havet

Folk har blitt provosert over ukas kunststunt på statuen av Roald Amundsen, og feilaktig tatt plankene og inskripsjonene for å være vandalisme. Personlig er jeg provosert over Amundsen i det hele tatt får stå på en sokkel i Tromsø sentrum. Det er langt mer enn han fortjener.

 

Vi vil snakke på alvor om manglende likestilling i kunsten og samfunnet for øvrig. Både ute i parken og inne i museet. Med «Like Betzy» vil vi oppfordre til å koble fortid til nåtid, og bevege oss mot en fremtid som er annerledes enn der vi er i dag. Museer er ikke nøytrale, og det er heller ikke det offentlige rom.

Har vi plass til Betzy i byen vår? Kanskje ikke. Det har blitt kalt vederstyggelig, hærverk, en krenkelse, og man har til og med krevd livstidsdom for de involverte.


Debatt:

«Vi lanserer herved en open call til å hacke utstillingene våre»

Direktør Nordnorsk Kunstmuseum lanserer en open call til å hacke utstillingene deres.

 

Natt til fredag ble prosjektet selv vandalisert. Det kan virke som vi skaper et ubehag med tanken på at Roald kan bli gjort om til, erstattet av eller slått sammen med Betzy.


Amundsen-kunstprosjektet utsatt for hærverk

Lørdag hengte Nordnorsk Kunstmuseum en plakett over polarheltens navn og endret det til «Han Roald som Betzy» i anledning åpning av ny utstilling. Fredag morgen er navneskiltet revet ned.

 

Til tider er det nødvendig med nettopp et visst ubehag. Den formen av ubehag som oppstår når noen gjør ting som bryter med det etablerte.


FRA SIDELINJA:

– Kultur kan ikke forsimples til å bli bare sløv underholdning for middelklassen

Herman Kristoffersen mener at kultur og politkk har mye med hverandre å gjøre.

 

Uten ubehaget rundt «Han Roald som Betzy» risikerer vi å vedlikeholde de skjevhetene og maktstrukturene vi ønsker å tro tilhører Betzys tid og ikke vår egen. Historiefortellinger, byer og museer hvor kvinner er usynlige, ikke deltakende og ikke til stede.


Malte naustvegg til ære for kvinnelig kunstner

Walls of Women hedret Betzy Akersloot-Berg gjennom et veggmaleri på naustet i folkeparken.

 

Ubehaget fra «Han Roald som Betzy» eller ubehaget av dagens usynliggjøring av kvinner. Hva vil vi ha?