Troms Holding AS, som fylkestinget i Troms 20. juni vedtok å etablere, har ikke ei eneste krone i kassa. Eierne av Troms Holding AS er den nye fylkeskommunen, Troms og Finnmark med 65 prosent, og de 21 kommunene i dagens Troms med 35 prosent, fordelt med 1,66 prosent på hver.

Hva hvis Troms Kraft as har behov for ny kapital fra eierne til investeringer? For to år siden, da Kvænangen kraftverk ble kjøpt, og eierandelen i Ymber AS (tidligere Nord-Troms kraftlag) gikk de to eierne Tromsø kommune inn med 61 millioner kroner og fylkeskommunen med verdier tilsvarende 91,5 millioner kroner. Dersom det skal skje nå må i så fall alle de 21 kommunene i dagens Troms skyte inn eventuelle millionbeløp. Den nye fylkeskommunen må også skyte inn for sin andel av eierskapet. Noe som vil innebære at dagens Finnmark, som ikke skal få andeler av fremtidig utbytte fra Troms Kraft AS, må være med å finansiere ny kapital til Troms Kraft AS!

Prosessen som foreløpig ble avslutta i fylkestinget i Troms 20. juni, ble igangsatt av fylkesrådet høsten 2018, med den entydige begrunnelsen, og som fortsatt gjelder: Hvordan skal man unngå at fremtidig utbytte fra Troms Kraft as skal havne i dagens Finnmark?

Advokat Lund & co i Oslo har vært brukt som saksutredere for å lage et «innbruddssikkert» regelverk, det vil si regler som tar sikte på å hindre alle tenkelige måter dagens Finnmark skal få tilgang på utbytte fra Troms Kraft AS. Frem til nå har denne utredninga kosta 735.902 kroner (inkludert moms) ifølge fylkesrådets svar på spørsmål fra undertegnede.

Verken fylkesrådets saksfremlegg eller advokat Lund & Cos utredninger har ofra ei eneste setning på å drøfte interessene til selskapet Troms Kraft AS og ivaretakelsen av disse. Eneste sted dette omtales er i fylkestingets vedtak punkt fem der «fylkestinget legger til grunn at dette ikke vil ha negativ innvirkning for Troms Kraft AS».

Plutselig kommer det så fram i vedtektene §4 for Troms Holding as og i aksjonæravtalen at det skal bygges opp en egenkapital på 100 millioner kroner, uten at dette er utredet eller drøftet i de omfattende saksdokumentene. Dette for å kunne ha mulighet til å tilføre Troms Kraft AS kapital ved fremtidige investeringer.

Det virker som fylkesrådet plutselig har kommet på at fylkeskommunen ikke som tidligere kan gå inn med kapital i Troms Kraft AS. De 100 millionene i egenkapital skal bygges opp med andeler av fremtidig utbytte fra Troms Kraft as. Inntil 1/3 av Troms Holdings andel av utbytte skal holdes av til dette.

Det vil si at med 30 millioner i utbytte til Troms Holding as vil det gå minst 10 år før det er bygd opp egenkapital på 100 millioner kroner. Dersom det ikke kommer (store) utbytter fra Troms Kraft as vil det heller ikke bli bygd opp egenkapital i eierselskapet Troms Holding AS. En konsekvens av dette er at det blir større press på Troms Kraft AS for å betale utbytte, noe som svekker Troms Kraft AS egen evne til oppbygging av økonomisk soliditet for å utvikle seg som et avgjørende viktig selskap for fellesskapet.

Kommunene i Troms har blitt eiere for å få tilgang på søkbare investeringsmidler for «samfunnsutvikling», der styret i et AS skal bestemme hvem som skal få, og hvem som ikke får. Store verdier skal dermed ikke lenger forvaltes av demokratiske folkevalgte organ.

På kraftegoismens alter har fylkestinget i Troms, der Senterpartiet sammen med Ap og Venstre har vært de ivrigste talspersonene, i tillegg ofret interessene til Troms Kraft AS.