Tvert imot så har et enstemmig fylkesting i desember 2016 vedtatt at strekningen tas inn som helårssamband i kontraktspakke 5, som da inneholder sambandene Storstein–Lauksundskaret–Nikkeby (50pbe ferge, i dag 25 PBE), Hansnes–Vannøy–Karlsøy (60 PBE, som i dag) og Botnhamn–Brensholmen (50 PBE i dag 25/35 PBE på sommersamband 2019/2020), samt reserveferge på 50 PBE for de tre sambandene.

De to eksisterende helårssambandene her har kontrakt som går ut 30.04.2020 med tre års opsjon. Her har en måttet benytte 1 av opsjonsårene for å rekke å bygge ut Storstein fergeleie på grunn av større ferge.

Dette betyr at ny kontrakt for kontraktspakke 5 vil ha oppstart fra 30.04.2021, med mindre man vil benytte seg av noe av resterende opsjon. 30.04.2021 gjelder da også Botnhamn–Brensholmen i samme kontraktspakke som skal ut på anbud, her har vi i dag en kontrakt på sommersambandet for 2019 og 2020, med opsjon for 2021.

Varigheten av kontraktsperiode for anbudet vil etter fylkestingets behandling i utgangspunktet være ni år, med andre ord langvarige, som og erfaringsmessig gir de beste anbudene både med tanke på driftsløsning og investering i fergematriel.

Hva er så problemstillingen? Det samme enstemmige fylkestinget vedtok i desember 2016 at etableringen av helårsambandet Botnhamn–Brensholmen forutsetter innlemming i krtiteriegrunnlaget i intektssytemet til fylkeskommunen fra staten som øvrige helårssamband, som gir statlig bidrag til finansiering av helårssamband.

Som kjent finansierer ikke staten ei krone av et sommersamband per i dag. Når en skal etablere et helårsamband med betydelig større ferge vil en måtte bygge om de to fergekaiene en del, som naturlig nok finansieres og gjennomføres fullt ut av fylkeskommunen før oppstart av helårssamband.

Videre vil et helårssamband kunne ha en anslagsvis årlig kostnad på 22–24 millioner. Vi vet at trafikkgrunnlag og beregninger på grunnlag av sommertrafikken gir stor nok trafikk slik at sambandet vil bli en del av kriteriegrunnlaget, men da først fra og med år tre i kontraktsperioden, jamfør tilbakemeldingene fra kommunal og moderniseringsdepartementet.

Dette betyr at fylkeskommunen må dekke alle kostnadene for drifta de to første årene (-billettinntektsbidrag) samt investeringene på fergekaiene før fylkeskommunen får noe fra staten gjennom inntektssystemet fra år tre til finansiering av drift.

Helt enkelt sagt er det dette siste vi har ønsket å diskutere med politisk ledelse i kommunal og moderniseringsdepartemente da 22–24 millioner årlig i to år og nødvendig investeringer er et betydelig økonomisk innhogg i våre driftsbudsjett for båt og ferge og øvrig samferdsel i Troms.

Videre burde kommunaldepartementet ha en interesse av å diskutere dette som en del av nasjonal turistvei og tilrettelegging for utviklingen av nye Senja kommune. Verre enn det er det ikke, men det har vi altså foreløpig fått nei til å møtes om. Noen prøvedrift av et helårssamband i to år med usikkert materiell og ikke optimale fergekaier, er neppe den beste starten på et helårssamband, og vi vet det som er nødvendig å vite om trafikkgrunnlag og potensial.

Ingen i fylkestinget eller undertegnede for den del har altså sagt nei til helårssamband. Tvert imot ligger alt til rette for at det skal kunne være en realitet når ny kontraktsperiode for kontraktspakke 5 i Troms starter, men det er kanskje ikke altfor mye forlangt at staten kunne være med å drøfte et bidrag eller et etterskuddsvis finansieringsbidrag med fylkeskommunen av de to første driftsårene av en ni års kontrakt.

Som tidligere sagt, er det dette som ligger til grunn jamfør fylkestingets vedtak, og invitasjonen til staten til å være med på å gjøre dette lettere de to første årene.

Så derfor vil vi være svært positive til en mulighet for et møte med KMD for å drøfte de to første årene og mulig spleiselag/etterskuddsfinansiering av de to første driftsårene i en niårig kontrakt.