Først en presisering: Redaktører og andre pressefolk har selvsagt både rett og plikt til å analysere og kritisere politikere generelt og partiledere spesielt.

Men man må kunne forvente et minstemål av etterrettelighet når en sjefredaktør hamrer løs på lederen i landets største parti. Etterrettelighet er dessverre fraværende i Stig Jakobsens lederartikkel. Derfor denne høyst tiltrengte korreks.

Sjefredaktøren påstår at Arbeiderpartiets leder ved flere anledninger har vært klar til å kaste partiets standpunkter over bord når meningsmålingene ikke har svart til forventningene. Jeg har vridd hukommelsen i alle retninger uten å forstå hva redaktøren sikter til.

Men så kommer Jakobsen meg til unnsetning med å påstå at Arbeiderpartiet i utgangspunktet støttet regionreformen, men at Jonas Gahr Støre nå sår tvil om hvor man står. Milde himmel! Det er så feil som det kan bli!

Da regionreformen ble vedtatt i Stortinget i 2017 stemte Arbeiderpartiet mot at fylker ble slått sammen i strid med fylkenes egne vedtak. Det sto klart for flere enn oss i opposisjonen at den såkalte regionreformen både var svakt begrunnet og elendig forberedt.

Forankring gjennom gode prosesser regionalt eksisterte ikke, planer for hva slags oppgaver de nye regionene skulle få var mangelfulle, og hensynet til allerede eksisterende regioner innen helse, politi og nødetater var overhodet ikke ivaretatt. Og – ikke minst – grensene som skulle definere landets nye regioner fremsto som håpløst vilkårlige og helt uten logisk begrunnelse.

Regionreformen har delt Nord-Norge i to regioner. Jeg tror faktisk ikke vi her i nord helt klarer å overskue konsekvensene på sikt av en slik todeling. Vi har også fått en vestlandsregion som er delt i tre, med et relativt sparsomt befolket fylke, Møre og Romsdal, som en fristilt satellitt lengst nord. For ikke å snakke om den merkverdige konstruksjonen Viken, som spenner fra Halden til Hallingskarvet, med Oslo liggende som en enklave i midten.

Det er et stort mysterium hvordan denne tvers igjennom ulogisk sammensatte regionen, som blant annet nødetatene har advart sterkt mot, skal kunne fungere etter forutsetningene.

Det er på denne bakgrunn Arbeiderpartiet hele tre ganger har stemt mot den utgaven av en regionreform som nå iverksettes.

Som en følge av dette har partiet også vedtatt å åpne for å reversere eller endre de nåværende sammenslåinger, dersom et flertall av lokale og regionale folkevalgte går inn for det. At Jonas Gahr Støre formidler partiets vedtatte politikk på sin reise i nord, som han også gjorde på Arbeiderpartiets fellesmøte i Alta for noen måneder siden, burde være en selvfølge – også for kritiske sjefredaktører.

Formodningen om at Troms Arbeiderparti er tilhenger av den vedtatte regionreformen, som Jakobsen påstår, er også feil. Men både i Troms og Finnmark har fylkespartiene valgt å ta ansvar i den ulykksalige situasjonen man er kommet i, for å unngå å bli satt under administrasjon av kommunal – og moderniseringsminister Monica Mæland. Det har de selvsagt fått støtte for og bistand til fra partiet sentralt. Det går fremdeles an å ha to tanker i hodet samtidig.

Et råtips på tampen: Den regionreformen som nå er vedtatt av et flertall i Stortinget har såpass mange innebygde svakheter og motsetninger at den neppe kommer til å bære inn i overskuelig fremtid. Mens mange av kommunesammenslåingene både er logiske og nødvendige, fremstår de nye regionene som tilfeldige, ubegrunnede og uforståelige.

Jeg er svært fornøyd med at Arbeiderpartiet har sett hva som står på spill og at partiet vil vurdere endringer dersom velgerne gir oss tillit ved stortingsvalget i 2021.