Panteprisene har ikke vært prisjustert siden begynnelsen av nittitallet. Men når de nå har blitt det, burde de bare øke det enda mer. Og de bør gjøre det på flere områder. Hvis de skynder seg, rekker de sågar å gjøre det før noen starter et «Nei til pant på flasker og bokser»-parti innen valgdagen.

Jeg synes jeg allerede kan høre ekkoet fra dem som mener dette er for politisk korrekt, at deres frihet innskrenkes, at forbrukerens rettigheter vil lide i miljøvernets klamme grep osv.

Mon det, men denne ynkelige og selvrettferdige urkingen, uffingen, sutringen og tanngnisselen bør stilne i møtet med all den unødvendige forsøplingen som allerede skjer. Fordi altfor mange allerede bare gir blanke faen.

En ytterligere økning på pant vil overføres direkte på forbrukeren, i form av identiske prisøkninger på produktene som pantelegges. Det vil også ramme utsalgsstedene, som vil være nødt til å legge til det tilsvarende på utsalgsprisen, om fortjenesten skal være det samme.

Nei, det vil ikke være å helle barnet ut med badevannet. Det vil heller være å gi barnet en ekstra vask bak ørene, samt at badevannet resirkuleres, til alles glede. Så får vi heller tåle litt remjing, sutring og barnslig, teatralsk gråt underveis.

Tidlig på sommeren var jeg og fisket etter sjøørret sammen med stedatteren min. Vi dro til et egnet og foretrukket sted der vi før har hatt fine opplevelser i jakten etter denne edle og viltre fisken. På et av våre faste steder, der man står helt perfekt for kasting med stang, med lite tang, og kort vei til marbakken, er det ofte innbefattet med suksess og landinger av en børting eller tre.

Stedet er ikke hemmelig, så det gjelder å dra dit når det er elendig vær, for da holder feigingene seg unna, og man får stå for seg selv. Vi pleier å dra dit når vinden på Yttersia er for drøy for fisking i åpen båt. Men det valfarter folk hit hele tiden. Og folk har med seg både niste og grillutstyr. De fleste er sikkert flinke til å rydde opp etter seg, men det gjelder virkelig ikke alle.

På første turen i år hadde vi med oss en pose full av søppel tilbake, deriblant flere engangsgriller, denne tilbakestående drittgrillen som er som skapt for å søple ned naturen, og som knapt er i stand til å varme opp ei pølse over kroppstemperatur.

Siden mitt ønske om å forby dustegrillen neppe har særlig gehør eller politisk slagkraft, gjentar jeg – for dette har jeg ment mange ganger i flere år – ønsket om å innføre pant på engangsgriller. Høy pant. Skikkelig, skikkelig høy pant.

Matkjeder, bensinstasjoner og alle steder med et kasseapparat selger det, og de selger dem dritbillig. Innfør derfor hundre kroner i pant på dem, og øk utsalgsprisen med det samme. Og det er bare å knipe igjen kjeften om at dette er urettferdig etc., for med hundre kroner i pant får du hele hundringsen tilbake, det er jo det som er det enkle og geniale med pant.

Og så kan de av dere, som uansett bare driter i naturen (bokstavelig talt) og driter penger overlate til andre å plukke opp etter dere (som dere uansett gjør), og så kan de som plukker opp få skikkelig betalt for det samvittighetsløse miljøsvineriet deres, og det som på et aller annet slags bisart vis er en slags misforstått utøvelse av «individuell frihet» og lysten til å gjøre som dere vil.

Den optimistiske delen av hjernen min håper det skyldes ren naivitet og pur uvitenhet. Misantropen i meg, som har en tendens til å vinne disse kranglene, tror derimot at det skyldes dårlig oppdragelse og en total likegyldighet for alle andre enn seg selv.

Flasker og bokser kan godt få 10 kroner i pant. Kanner og flasker som rommer spylevæske, motorolje, tennvæske og annet kan ha samme pantverdi, eller mer. Fem kroner for jordbærkurver, ti kroner for plasten som pakker inn sekspakninger med øl osv. Kombinasjonen av motforestillingene mot å kaste penger i naturen, samt godt betalt oppryddingsarbeid, vil være en optimal kombinasjon.

Der vi sto fisket, nært en utkjørsel på veien, var det forresten noen som også hadde veltet ned en bilmotor. Dere kan se den på bildet. Sånn, bort med vekk. Ute av øyet, ute av sinn.

At det lekker oljer, rust, tungmetaller og annet svineri ut av den, og rett ned i havet der det svømmer fisk, små hvaler, otere og sjøfugler, er ikke så nøye.

At den er for tung til å løfte opp og vekk er ikke deres problem. Den var uansett lett å velte ned skråninga fra veien, vil jeg tro.

Alt for å slippe å betale ei avgift på et søppelmottak. Et lite stykke egoistisk, idiotisk, samvittighetsløst Norge, dette.

Slike idioter er det dessverre for sent å gjøre noe med. De er fortapte, og trenger sannsynligvis profesjonell hjelp, samt en omgang med god, gammeldags nordnorsk rundjuling. Det finnes heller ikke den pantesummen som kan rettferdiggjøre slik bunnløs idioti.

Men for de småkriminelle, de som kaster flasker, bokser og engangsgriller rundt seg som konfetti i et meksikansk dritings i fylla-bryllup som har gått amok, er det mulig å skape balanse i regnskapet.

Dere betaler. Vi andre rydder opp. Det er ikke synd på noen. Det er bare å innføre det pronto. Hilsen fornuften, på vegne av naturen.

PS: Dette er en miljømessig resirkulering og omskriving av en kommentar som først sto på trykk i august 2017.