Fra tribunen:

Tre lag som på mirakuløst vis reddet seg ut av verre situasjoner enn TILs

Det er tøffe tider i Troms-fotballen. Flaggskipet TIL vaker rundt nedrykksstreken, mens TUIL dessverre ser ut som de er festet til bunnen av tabellen med betongsko. Hvis ting går skikkelig åt skogen, kan vi ende opp med to nedrykk.
meninger

Heldigvis er det fortsatt mange poeng igjen å kjempe om og fotballhistorien er full av lag som på mirakuløst vis har reddet seg ut av verre situasjoner enn hva Tromsø og Tromsdalen befinner seg i.

Her er tre lag som berget plassen på uortodokst vis:

Sheffield United flyttet julefeiringa for å vinne:

Til høsten er laget fra stålbyen tilbake i øverste divisjon i England. Laget som kjøpte Roger Nilsen og Jostein Flo på tidlig nittitall, har – med unntak av sesongen 2005/2006 – ikke spist kirsebær med de store siden 1994. Under Dave «Harry» Bassetts ledelse hadde klubben rykket opp to divisjoner på to år, og kom opp på toppnivå i 1990.

Bassett var en av de virkelig erkeengelske managerne, med sixpence og kledelige whiskyrøde kinn. Med en fortid i Wimbledon, la ikke «Harry» opp til noen tiki-taka akkurat, men 4-4-2 og lange baller opp til en storvokst spiss (det var her vår egen Flo kom inn i bildet). Flo har i ettertid fortalt at han fikk kjeft for å ikke feste nok, og ble blant annet kastet av lagbussen etter en seier borte mot Liverpool fordi han ikke ville drikke på hjemturen.


De «glemte» Gutan

De har én ting til felles. De var lokale gutter som kom gjennom nåløyet og debuterte for TILs A-lag, men forsvant nesten like fort som de kom. De neste ukene forteller vi deres historier.

 

I flere sesonger var The Blades kjent for å ta katastrofalt lite poeng på høsten, men finne formen så det holdt etter jul. Mest ekstremt var det i 1990–91 sesongen, da Sheffield United ikke vant en eneste av sine første seksten kamper, og lå nederst på tabellen til nyttår. En plutselig bedring formen gjorde at laget endte på 13. plass. Bassett prøvde å analysere sesongen, og kom fram til at laget ikke vant noen kamper før de hadde hatt julefest for spillerne. Året etter holdt de derfor julebord i august, og kom på en svært respektabel 9. plass.

Torquay United – bikkja på banen:

Det finnes de som omtaler hunden som menneskets beste venn. Det er til og med mulig at Jim McNichol liker hunder, til tross for at politihunden Bryn beit han i lysken under en svært viktig seriekamp. McNichol spilte for Torquay, som på ligaens avslutningsdag 9. mai 1987 måtte ha minst uavgjort mot Crewe Alexandra for å ikke forsvinne ut av divisjonssystemet. Til pause lå Torquay under 2-0, etter mål av Geoff Thomas og David Platt, som begge ble landslagsspillere for England senere.

Den håpløse situasjonen hadde gjort publikum noe grinete og truet stadig med å invadere banen, noe som gjorde at politiet patruljerte med schæferhunder. Midtstopper McNichol var av det handlekraftige slaget og satte inn et frispark med tyve minutter igjen å spille.


Spilte i TILs første europacupkamp, så forsvant Tom fra fotballen

Tom Ovesen (51) kom opp som stortalent på Alfheim samtidig som Bjørn «Bummen» Johansen og Roger Nilsen. Men livet hans tok en helt annen retning enn lagkameratene.

 

Dette ga stopperen blod på tann, og med fire minutter igjen på klokka, gjorde han et raid opp mot cornerflagget, hvor en politimann holdt vakt over publikum sammen med sin trofaste hund Bryn. Synet av den desperate midtstopperen som kom halsende, forvirret åpenbart politimannens firbeinte venn. Bryn konkluderte med at McNichol neppe hadde noe lovlydig for seg, hoppet inn på banen og plantet tennene i lyskekjøttet til skotten.

Det ble stans i spillet, som Torquay-manager Stuart Morgan brukte til å omorganisere sine tropper og gi noen viktige beskjeder. Mens McNichol ble sydd 17 sting i følsomme områder og fikk stivkrampesprøyte i sin mest kjøttfulle kroppsdel, utlignet Torquay fire minutter på overtid og berget plassen. Torquay-fansen hevder den dag i dag at det aldri hadde skjedd uten Bryns inngripen.

Newport County – sats på den lokale helten:

Newport County er ikke verdens mest kjente klubb. Laget er fra Wales, hjemmebanen heter Rodney Parade og klubbens største prestasjon var å vinne den walisiske cupen i 1980, med påfølgende deltakelse i cupvinnercupen i 1981. Der slo de blant andre norske Haugar og gikk til slutt ut i kvartfinalen mot østtyske Carl Zeiss Jena FC (der har du en klubb man ikke hører så mye snakk om i dag).

Laget er likevel med i det engelske ligasystemet, og i 2016/17-sesongen så det unektelig kullsvart ut for «The Exiles», som de kalles: Med 12 kamper igjen av sesongen, hadde man 11 poeng opp til trygg grunn. Desperate situasjoner krever desperate løsninger, og styret sparket derfor manageren og ga jobben til klubblegenden Michael Flynn.

Flynn hadde i mange sesonger vært en hardt arbeidende og målfarlig midtbanespiller, men manglet erfaring som manager. Med mindre enn to måneder igjen av sesongen, hadde waliseren ikke akkurat oddsen på sin side: «Kona mi bønnfalt meg om å ikke ta jobben», kunne han fortelle etterpå.


 

Flynn gikk løs på oppgaven med liv og lyst, og overrasket spillerne sine med å levere omfattende analyser av motstanderne fra første stund. Nitide detaljstudier er ikke akkurat vanlig i lavere divisjoner, men ga umiddelbart resultater:

De første åtte kampene endte med fem seiere, og plutselig hadde man kontakt med bunnstriden igjen. Laget måtte vinne siste seriekamp mot Notts County for å ikke rykke ned, og 90 sekunder før full tid, satte de inn 2–1. Med syv seire og en uavgjort på sine første elleve kamper som manager, tok Michael Flynn igjen 11 poeng og endte på trygg grunn. Flynn er fortsatt manager i klubben, og har både ledet klubben til playoff og spilt uavgjort mot Tottenham i FA-cupen. Kanskje forberedelser lønner seg?