Tre partier konkurrerer om å overby hverandre på klima-, miljø-, og energi (KME) ved kommunevalget i Tromsø. Det er MDG, SV og Rødt. Alle disse partiene har økt oppslutning på meningsmålingene, og mye tyder på at det er KME-sakene som har vært utslagsgivende for denne veksten. Men hva er det egentlig disse partiene kan tilby velgerne på denne fronten i sine partiprogrammer? Hva er det som skiller dem, og i hvor stor grad forstår de innholdet og konsekvensene av sine egne valgløfter? Jeg skal konsentrere meg om de tre sakene som ligger mitt hjerte nærmest, klimautslipp, energiforsyning, og olje- og gassvirksomhet.

Alle de tre KME-partiene har utslippsmål for kommunen på programmet. MDG vil ha null utslipp innen 2030 og ”gå i pluss” etter det. SV vil ha 85% reduksjon, og Rødt vil kutte 50%. For å forstå hva dette betyr, må man være klar over at dagens netto utslipp er 230 kilotonn CO2 per år, men at kommunens KME-plan regner med et opptak på 140 kilotonn per år CO2 i skog  (negative utslipp). Dermed er dagens utslipp fra menneskelig aktivitet 370 kilotonn. MDGs nullvisjon betyr altså en reell reduksjon på 230 kilotonn, mens Rødt sitt forslag  tilsvarer 120 kilotonn. SV ligger et sted imellom. Rødt sitt forslag er i tråd med tiltakspakkene foreslått i KME-planen, mens MDG altså satser på nesten dobbelt så stor reduksjon av utslippene. MDG og SV bør svare for hvordan de ekstra kuttene skal gjøres.

Tromsø har et betydelig og voksende elektrisk effektunderskudd. Det betyr at vi må importere kraft i perioder når forbruket er størst. Dette problemet vil bli forsterket av forventet elektrifisering av bilparken. Vindkraftverket på Kvaløya vil fjerne mye av dagens underskudd, men så vil det vokse igjen framover mot 2030. MDG vil løse problemet med energisparing, solcellepaneler på bygg, og havvarme og bergvarme i offentlige bygg, og går imot ytterligere utbygging vindkraft og småkraft i kommunen. SV vil stimulere til fornybar energiproduksjon lokalt, som for eksempel solcellepaneler på bolighus og hytter, og vil arbeide for at det ikke blir opprettet vindkraftverk innenfor samiske reinbeitedistrikt med mindre det samiske folk aktivt ønsker dette. Rødt har ingen ting om energi på sitt lokale program, men partiet sentralt har vedtak mot vindkraftverk på land. MDG og SV virker dårlig informert om den framtidige kraftsituasjonen i Tromsø og foreslår tiltak som vi ha minimal effekt, men innebærer massive inngrep i natur eller bebyggelse. Her følger noen fakta som de bør kunne svare for:

Vindkraftverket på Kvaløya vil få en årsproduksjon på mer enn 0.7 TWh. En norsk gjennomsnittshusstand bruker 16000 kWh per år, så denne produksjonen svarer til årsforbruket for mer enn 40.000 husstander, som er antall registrerte boliger i Tromsø. Direkte arealbruk ved  Kvaløya-anlegget (der veger utgjør 80%) er 0.5 kvadratkilometer. Planområdet utgjør ca. 20 kvadratkilometer. Innafor planområdet er det altså bare 2.5% av arealet som blir direkte berørt. Solcellepaneler blir framhevet av partiene som et foretrukket alternativ for Tromsø kommune, men ingen ser ut til å ha tatt bryet med å regne på hvor mye kraft de kan bidra med, og hva slags inngrep de vil innebærer i natur eller bebyggelse. Et optimistisk anslag er at et solcellepanel på 1 kvadratmeter vil kunne produsere 200 kWh per år under våre forhold (norsk solcelleforening oppgir 100-170 kWh). En terrengbasert solcellepark som produserer like mye slom vindparken på Kvaløya vil følgelig dekke bakken over et område på 3.5 kvadratkilometer, og dermed representere et direkte arealbruk som er 7 ganger større enn vindkraftverket.

Nå anbefaler ikke miljøpartiene solcelleparker i terreng, men tapetsering av tak og egnete vegger i boliger og offentlige bygg med solceller. For å dekke elektrisitetsforbruket til en gjennomsnittshusstand kreves det at hver boenhet installerer mer enn 80 kvadratmeter med solcellepaneler. Det sier seg selv at dette er lite realistisk.

Energieffektivisering og sparing er allerede lagt inn i kommunens EKM-plan, og er allerede tatt med i prognosene for det voksende effektunderskuddet. MDG bør svare for hva slags ytterliggere tiltak de kan bidra med. Havvarme og bergvarme er ikke annet enn varmepumper som utnytter varmen i havvannet og berggrunnen. Det er interessant teknologi for å redusere elforbruket i nye offentlige bygg, men finns det kost-nytte analyser som viser at dette kan bidra vesentlig til å redusere effektunderskuddet, eller er det bare en av mange  idéer som brukes for å rettferdiggjøre at man forkaster vindkraft?

Alle de tre partiene har nedtrapping av norsk olje- og gassvirksomhet som en av sine store merkesaker i sine nasjonale partiprogram, men bare MDG nevner denne saken i sitt lokale program i Tromsø, og da etter påtrykk fra undertegnede. Med den voksende olje- og gassvirksomheten i Nord-Norge, regjeringens ekspansive planer for videre virksomhet i Barentshavet, og truslene om oljeboring i og rundt LoVeSe, er dette ikke mindre enn ytterst skuffende og pinlig. Det er et skremmende varsel om at våre lokale miljøpolitikere ikke kan ha helt forstått hva klimakrisen dreier seg om.