Debatt:

Hva slags kirke vil vi ha?

Vi trenger nå en kirkeledelse på alle nivåer som kan være fremsynt og visjonær, og ikke være opphengt i enkeltsaker, skriver biskop Olav Øygard om årets kirkevalg.

Benytt stemmeretten: Biskop Olav Øygard oppfordrer alle medlemmene i Den norske kirke om å bruke stemmeretten i årets kirkevalg.   Foto: Arkivfoto: Ronald Johansen

meninger

Samtidig med høstens valg til kommunestyre og fylkesting, er det også kirkevalg. Kirkevalget avholdes på samme sted som det andre valget, og det skal velges både menighetsråd og bispedømmeråd.

De nyvalgte menighetsrådene skal (i kommuner med flere sokn) velge kirkelig fellesråd, og bispedømmerådene samlet for hele Norge utgjør kirkemøtet. Dette betyr at vi i høstens kirkevalg velger ledelse av Den norske kirke på alle plan: lokalt, regionalt og nasjonalt.


 

Alle sokn (lokalmenigheter) har egne valglister. Til bispedømmerådsvalget er det 3 lister i Nord-Hålogaland bispedømme. Man kan både gi tilleggstemmer, og sette inn andre navn på stemmeseddelen. Dette gjelder både ved menighetsrådsvalget og ved bispedømmerådsvalget.

I kommende valgperiode er det all grunn til å tro at store deler av kirkens ledelsesstruktur vil bli fastsatt. Vi har ikke lenger en statskirke. I vår la regjeringen fram forslag til ny tros- og livssynslov.

Våren 2020 regner vi med at Stortinget kommer til å vedta den nye loven. Forslaget legger opp til at Den norske kirke fortsatt skal finansieres delvis over kommunale budsjetter, og delvis over statsbudsjettet. Men det blir opp til Kirken selv å bestemme hvordan kirka skal være organisert.


Debatt

En levende, lokal folkekirke

Regjeringen har nylig lagt fram forslag til ny trossamfunnslov. Den er ment å erstatte den lov som i dag regulerer Den norske kirke (kirkeloven).

 

I dag er det fellesrådene/menighetsrådene som leder mye av virksomheten lokalt, også når det gjelder arbeidsgiveransvaret, mens bispedømmerådene sammen med biskopen er arbeidsgiver for prestene og leder virksomheten på regionalt nivå.

Kirkemøtet har allerede vedtatt en målsetting om at det skal være en arbeidsgiverlinje i kirken, og ikke to, som nå. Det kirkemøtet som nå velges skal bestemme hvordan dette skal gjøres i praksis. Det vil ha svært stor påvirkning på menighetslivet, og ikke minst på arbeidsforholdene for de kirkelige ansatte.


«Jeg har et sterkt ønske om at vi som er kristne i større grad kan stå sammen og vise vår enhet, selv om vi er uenige i en del saker som er viktige for oss.»

«For egen del vil jeg hevde at selv om dette er en sak som handler om hvordan vi forstår Bibelen, kan vi være i samme kirke selv om vi er uenige i denne saken.» skriver biskop Olav Øygard i dette debattinnlegget.


Det er også mange andre spørsmål som engasjerer. De kristne kirkene i Europa har generelt en tilbakegang i oppslutning. Dette gjelder også i Norge, og til en viss grad også i vår nordligste landsdel. Likevel er over 75 prosent av innbyggerne i Nord-Hålogaland bispedømme (Troms og Finnmark fylker) medlemmer i Den norske kirke.

Hvordan kan vi fortsatt være en kirke for det store flertall av innbyggerne i landsdelen? Hvordan kan vi styrke kirkens arbeid blant barn og unge, og være en kirke der folk føler seg hjemme også i framtida?


Utmeldingsbølgen i Kirken er over, flere vil melde seg inn

Tallene har normalisert seg etter at Kirken i fjor fikk rekordmange ut- og innmeldelser da muligheten for digital statusendring ble innført.

 

Dette er generelle spørsmål, som det er vanskelig å være helt konkret på. Men kirkens organisering er det mulig å si noe om, og mene noe om.

Ved kirkevalget i 2015 var spørsmålet om kirkelig vigsel for likekjønnede par en hovedsak. Kirkemøtet har vedtatt innføring av slik vigsel, og ordning for dette er tatt i bruk i kirken.

Denne gangen er det andre saker som skal på dagsorden, og jeg tror at den største og viktigste saken er organiseringen av den kirkelige virksomhet. Undertegnede er opptatt av at kirken må fortsatt ha sin lokale ledelse på sognenivå.

Samtidig mener jeg at en del avgjørelser må tas på et høyere nivå. Dette handler om at det er på lokalnivået at kirkelivet leves, samtidig som vi trenger en koordinering og samling av ledelse, både for at det skal kunne fungere godt, og for å bevare kirkens enhet.


Konservative kristne mobiliserer til kirkevalget med Bønnelista

De liberale kirkepolitikerne i Åpen Folkekirke blir nå utfordret om makta i kirka av den konservative Bønnelista.

 

Det er 3 lister ved årets bispedømmerådsvalg i Nord-Hålogaland. Åpen folkekirke og Bønnelista stiller liste. Dessuten er det også liste fra bispedømmerådets nominasjonskomité. De to første listene har egne program, nominasjonskomiteens liste har personer med ulike oppfatninger i mange spørsmål.

Hvordan skal man stemme i denne situasjonen? Jeg skal være forsiktig med å gi konkrete råd om hvem man bør stemme på. Men jeg vil sterkt anbefale å se på programmene til de to listene som har program, og på uttalelser fra den enkelte på nominasjonskomiteens liste. Alt dette finnes på vår hjemmeside.


Debatt

Hvorfor jeg stiller til valg

Det er på tide å bidra til at Tromsø blir en enda varmere og bedre by å bo i – for alle.

 

Vi trenger nå en kirkeledelse på alle nivåer som kan være fremsynt og visjonær, og ikke være opphengt i enkeltsaker. Vi trenger en kirke for framtida som både samer, kvener/finner, innflyttere og nordmenn finner seg hjemme i, og som forvalter evangeliet om Jesus Kristus slik at mennesker kommer til tro, og lever i troen.


Og det aller viktigste: alle som er medlemmer i Den norske kirke oppfordres til å benytte seg av stemmeretten i kirkevalget!