«Hvilket parti skal jeg stemme på?! – Jeg aner ikke! Jeg synes det er vanskelig å vite hva som er rett parti for meg. Det er ofte vanskelig å få med seg hvilke saker de forskjellige vil jobbe for, og da er det kanskje like greit å ikke avgi stemme! Partiene holder jo uansett ikke hva de lover, og de krangler jo bare!»

Noen som kjenner seg igjen? Er du i denne gruppen som vurderer å ikke avgi stemme ved årets kommune- og fylkestingsvalg?

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at valgdeltakelsen var 62 prosent blant kvinner og 57 prosent blant menn ved valget i 2015. Blant dem med høy utdanning går nesten 8 av 10 til urnene, mens blant de med lav utdanning gjør 5 av 10 det. Lavest deltakelse er det i aldersgruppen 20–24 år med 36,4 %.

Også her er deltakelsen lavere for menn enn kvinner, – noe den har vært ved alle valg siden kvinnene fikk mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen med sin stemmerettighet. Totalt sett har valgdeltakelsen gått ned i forhold til tidligere kommune- og fylkestingsvalg,–en utvikling som må anses som bekymringsfull.

Så kan man spørre seg hva som er årsaken til denne utviklingen og hvorfor spesielt de unge ikke benytter seg av stemmerettigheten sin.

Det første som slår meg–en voksen dame som har benyttet sin stemmerett ved alle valg siden hun ble gammel nok, er at man kanskje har det for godt i dag?

Kanskje vi tar alle samfunnsgoder som en selvfølge og ikke tenker over at det faktisk er vårt demokratiske system – alle landets innbyggere over 18 års rettighet til å påvirke ved valg, som gjør at vi kan stemme inn kandidater som vil jobbe for saker vi er opptatt av i vår fase i livet og for at vi skal få et samfunn hvor alle blir ivaretatt uansett behov og alder?

Norge har samfunnsmessig gode og trygge velferdsordninger for alle. Vi har lav arbeidsledighet og et solid næringsliv, men vi kan ikke la dette bli en «sovepute». Verdenssamfunnet er hele tiden i endring og krever mennesker som tar ansvar og som vil jobbe med den store oppgaven det er å ivareta alles interesser i et samfunn. Politikerne har derfor ingen lett oppgave. De skal jobbe for alles interesser og nå ikke minst også for klima og miljø.

Det er selvfølgelig lett å se at den yngre del av befolkningen – de stemmeberettigede i 20-årene, ikke forstår at f.eks. «bompengesaken» har fått så mye oppmerksomhet. Saken retter seg jo mot dem som vil merke bompengesatsene mest på lommeboka når de f.eks. skal kjøre barn til fritidsaktiviteter, de lavtlønnede og de som jobber på en slik måte eller bor et sted hvor bilen må benyttes. Ikke alle kan ta buss, sykle eller gå. Ikke alle bor i blokk 10 minutters gange fra sentrum. De fleste unge i 20-årene har ikke kommet til denne livsfasen ennå.

De eier ofte ikke bil, ser ikke denne saken som viktig og forstår derfor ofte ikke konsekvensene. Mange tror nok de forstår–de vil jo ha mindre utslipp, men de vil ikke merke dette på kroppen før deres livssituasjon endrer seg. For dem er det antakeligvis utdanningsordninger, bygging av studentboliger, muligheter for å kjøpe egen bolig, og kollektivtransport som er vesentlig i den livsfase de er i. Alle alders- og samfunnsgrupper har «sine» hjertesaker, – saker som er viktige for dem i den livsfasen de er i, og partiene følger på med mulige løsninger.

Saker som «bompengesaken» vil dukke opp i samfunnsdebatten også i fremtiden. Neste gang er det kanskje en «ungdomssak» som vil være hovedsaken før et valg.

Det er forståelig at det av flere grunner kan være vanskelig å vite hvilket parti man skal stemme på–spesielt dersom man ikke har en hjertesak som f.eks. støttes av kun ett parti. Dette kan også medføre en vanskelig situasjon dersom dette partiet støtter hjertesaken, mens man ellers er veldig uenig med partiet. Hva da? Partiprogrammene kan også være omfattende og mange tar seg derfor ikke tid til å lese alle programmene. Det er dessuten sjelden man er 100 % enig med ett parti.

Men skal man ikke stemme av den grunn?

Er du usikker på om du skal stemme, bør du tenke nøye gjennom følgende før du velger å bli «hjemmesitter»:

1. Ønsker du virkelig ikke å benytte deg av den rettighet til samfunnsmessig medbestemmelse du har i form av stemmerett?

2. Er du ikke litt enig med ett parti? Har de kandidater du kan gi din støtte? Husk at du kan gjøre endringer på valgseddelen ved blant annet å gi enkelte kandidater ekstrastemme ved kryss.

3. Stemmer du ikke, har du ingen «klagerett».

Vi bor ikke i et diktatur eller i et totalitært samfunn hvor medbestemmelse er uønsket og vanlige borgere har liten innflytelse over politikken. Vi har mulighet til selv å stille som kandidater i valg eller gi vår stemme til de kandidater som vi tror kan gjøre en god jobb for samfunnet.

Dersom du velger å ikke stemme, kan du i ettertid ikke klage på politikerne eller klage på forhold i samfunnet som du er uenig i. Din stemme kunne gjort en forskjell! Manglende avgitt stemme medfører som nevnt manglende «klagerett». Min oppfordring vil derfor være at du bør benytte deg av din rettighet til å stemme ved kommune- og fylkestingsvalget. Det er en rettighet du bør verdsette høyt.

Stem gjerne på Høyre – vi setter enkeltmennesket og valgfrihet foran systemer!