De siste ukene har vi sett overskrifter om fotballaget Manchester United og hvordan noen av lagets svarte spillere har blitt hetset på Twitter av egne fans. Meldingene har kommet i etterkant av to kamper de var forventet å vinne, hvor Paul Pogba og Marcus Rashford begge misset på straffer.
Solskjær etter rasismehendelsen: – Kan ikke tro at vi sitter i 2019 og snakker om dette
På starten av den engelske Premier League-sesongen 2017/18 var 33 prosent av alle ligaens spillere såkalt BAME (black, asian and minority ethnicity). I skrivende stund er det fire hovedtrenere i det fire øverste engelske ligaene som har en annen bakgrunn enn majoritetsbefolkningen.
I amerikansk fotball er om lag 70 prosent av spillerne i NFL (den nasjonale ligaen) av afroamerikansk bakgrunn, mens kun 17 prosent av quarterbackene er afroamerikanere. Quarterbacken er enkelt sagt lagets hjerne ute på banen og er spilleren som har spillforståelse og overblikk som sine viktigste egenskaper. 2. januar var det to hovedtrenere i NFL som hadde afroamerikansk bakgrunn.
Her skjuler seg holdninger og fordommer bak tallene, holdninger vi også finner i det «vanlige» arbeidslivet. Det jeg reagerer på er fokuset mediene og klubbene har på de siste ukenes rasismesaker i engelsk fotball, som ikke går til kjernen av problemet.
Twitter i møte med United for å diskutere rasisme
Rasismen i fotball følger linjer vi må trekke helt tilbake til en tid der den svarte mann og kvinne fikk en «naturlig tilkobling» til manuelt arbeid gjennom slaveriet.
Tiden der afrikanske mennesker ble brukt som slaver for å bygge store deler av USA og Karibien, samt kolonitiden, har brakt med seg holdninger og stereotypier som er svært vanskelige å bli kvitt. De svarte menneskene (les: spillerne i dag) er først og fremst fysiske og er ikke egnet til stillinger og posisjoner hvor intelligens og tenkning er viktige elementer.
Manchester United fordømmer rasistisk hets mot Pogba
Dette kommer også fram i omtalen av for eksempel svarte fotballspillere som gjerne omtales med «pace and power», altså hurtighet og styrke, til tross for at flere av de ikke nødvendigvis har bedre fysikk enn andre.
Om vi skal klare å få bukt med rasismen og diskrimineringen i samfunnet er vi nødt til å anerkjenne at vi har holdninger som kan være vanskelige å se. Makt er et helt vesentlig element av rasisme og diskriminering, og vi er nødt til å snakke om at det i idretten også finnes arbeidslivsdiskriminering.
Å bli kalt skjellsord med rasistisk fortegn er enklere å forholde seg til fordi det er lett å se, og lett å ta avstand fra. Strukturell rasisme og diskriminering er vanskeligere å gjøre noe med fordi det er mindre synlig, men det betyr ikke at det er mindre viktig.